Boken er skrevet av journalistene Tarjei Leer-Salvesen og Maren Sæbø. Tittelen tilsier ingen kioskvelter/bestselger, og førsteopplaget var på bare 500 eksemplarer. «Arkivsøk for journalister» vil være en nyttig bok, ikke bare for journalister, men også for lokalpolitikere (spesielt fra små partier) og interesseorganisasjoner. Også rådmenn og etatsjefer bør skaffe seg boken. Den ene forfatteren, Leer-Salvesen har brukt flere år på å få offentlige institusjoner (som regel motstrebende) til å åpne sine arkiver for innsyn. Nå vil han at arkivene skal brukes.

Lokaldemokratiets pilarer

Norsk lokalpolitikk hviler efter min mening på følgende pilarer; deltagelse, tillit, åpenhet og innsyn. Hvorfor, og hvordan henger disse begrepene sammen?

Deltagelse handler ikke bare om å stemme ved valg. Det handler også om å være medlem av og aktiv i et politisk parti - eller i frivillige organisasjoner som søker å påvirke den politiske prosessen og beslutningene som tas. De som er lokale folkevalgte gjør det stort sett frivillig. I tillegg til jobb, familie og fritidsinteresser.

Tillit handler om å ha tro på at det politiske systemet virker. At beslutningene som tas er utredet, overveiet og vurdert. At beslutningstagerne gjør jobben til beste for innbyggerne, og at de som utreder og iverksetter gjør det på en grundig og skikkelig måte, uten særinteresser og uten å være «kjøpt og betalt» av noen. Og ikke minst handler tillit om at det nytter å engasjere seg. Tillit gjenspeiler seg i valgdeltagelse og i partienes medlemstall og aktivitet.

Innsyn og åpenhet er forutsetningen både for tillit og deltagelse. Det må være mulig å følge den politiske prosessen både frem til et vedtak fattes, men også iverksettelsen av vedtak. For å kunne efterprøve alt som står over om tillit må både vanlige borgere, media, interesseorganisasjoner og media kunne ha innsyn i de administrative og politiske prosessene. Man må kunne sjekke at alt skjer i overensstemmelse med lover og regler. En forutsetning å ha innsyn er at det eksisterer åpenhet i og rundt disse prosessene som utgjør lokaldemokratiet.

Hva er en nyhet?

I våre dager får vi nyheter 24 timer i døgnet. En nyhet er noe som skjer eller nettopp har skjedd, og som blir rapportert. Dette er en vanlig definisjon av nyhet. Mange medier lever efter denne definisjonen. Men en nyhet «kan være ny og uventet informasjon om forhold bakover i tid, eller avdekking av ukjente prosesser som pågår i nåtid» skriver forfatterne i bokens innledning. Da blir god journalistikk bearbeidelse av informasjon.

Hvis man skal avsløre og belyse hendelser bakover i tid eller ukjente prosesser som pågår i nåtid, er bruk av arkiver viktig. Forfatterne skriver: «Vi skal som journalister være sannhetssøkende, kildekritiske og forsøke å formidle noe vesentlig».

Arkivene – borgernes rettssikkerhetsgaranti

Arkivene er vår felles historie, skriver forfatterne, og siterer arkivar Jørn Helge Marthinsen i boken «Arkivteori – en innføring»: «..arkivene også er en del av borgernes rettssikkerhetsgaranti. Det at man i tråd med god forvaltningsskikk tar vare på materiale knyttet til det meste av styre og stell her i landet, og at borgerne i prinsippet har rett til innsyn i dette, sikrer demokratiet.»

Jobben som liger bak de gode historiene.

I boken forklarer forfatterne hvordan man bør arbeide med en prosess der arkiv er involvert, hvordan man finner frem i arkiver, og hvor ulike arkiver finnes. Offentlig elektronisk Postarkiv (OEP) er et sakarkiv over pågående saker. Alle offentlige institusjoner skal føre offentlig journal, som skal være tilgjengelig for den som vil se den. I boken forklares hvordan man bruker OEP, og ikke minst hvordan man klager hvis man får avslag på innsyn. Hvert kapittel i boken avsluttes med tips. Kapitlene inneholder konkrete eksempler på nyhetssaker som er blitt til gjennom arkivsøk. Leseren (meg inkludert) husker nok mange av disse sakene som interessante og godt skrevne historier, men tenker kanskje ikke så mye på jobben som ligger bak?

Og når mediene ikke gjør jobben må du trå til

Selv om teksten fokuserer mye på hvordan journalister bør jobbe med arkivsøk i sin jakt på nyheter, er dette efter min mening en bok som mange vil ha nytte av. Også i lokalpolitikken. Det er nemlig slett ikke sikkert at lokale medier vil gjøre jobben. Også mellom lokale medier, lokale folkevalgte og administrasjon kan bindinger gjøre seg gjeldende som hindrer at informasjon kommer ut til offentligheten.

Informasjon er vitalt for et levende lokaldemokrati. Representanter for små partier vil ofte erfare at store partier lager prosesser som utestenger de små. Både partier, interesseorganisasjoner, media og borgere vil har erfart at premissene for vedtak gjør at ikke all informasjon blir inkludert, og at ikke alle som bør høres blir hørt før et vedtak fattes. Man vil oppleve situasjoner der man sitter igjen med spørsmålet «Hvordan ble det slik?» Søker man efter svar i møteprotokoller og sakspapirer er det ikke sikkert at svarene finnes der. Da er det lurt å ha en håndbok i arkivsøk, med både oppskrift og tips for hvordan man går frem for å finne frem, sette sammen og bearbeide informasjon. Og med oversikt over ulike typer arkiver og hva som finnes der.

Arkivsøk for journalister

Cappelen-Damm 2016

Leer-Salvesen/Sæbø

121 sider

199 kr.

 

Se også: innsyn.no  

 

 

 

 

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.