Skogen med høy virkeproduksjon vil derfor være veldig viktig, for eksempel til byggematerialer og energi. Spørsmålet blir da om høy virkeproduksjon kan forenes med andre ønsker/krav som en har til skogen.

Historisk har bruk av skogen endret seg. For eksempel, etter krigen hadde samfunnet behov for materialer til å bygge opp landet. Høy og effektiv virkeproduksjon var målsettingen, derfor ble bestandsskogbruket med hogstflater innført. Etter hvert kom ønsket om en skogbehandling mer tilpasset rekreasjon, deretter hensynet til biologisk mangfold, rødlistearter, binding/lagring av CO2 med videre. Bare siste 50 år har altså ønsket skogbehandling endret seg flere ganger. Men er det mulig å ha en skogbehandling som tar hensyn til «alle ønsker»?

Det mener jeg er mulig, men det krever en skogbehandling som baseres på kunnskap og forståelse av skogens dynamikk.

En skog endrer seg hele tiden. Sollysets energi lagres i treet ved fotosyntesen, og i denne prosessen tas det opp og bindes CO2. Når treet dør vil det brytes ned av insekter, sopper, bakterier med videre. Disse organismene «puster» og CO2 frigjøres og kommer tilbake til lufta.

Når et tre hogges kan det brukes som byggematerialer, og CO2 forblir lagret. For eksempel er dette en av de store fordeler med massivtre. Dersom trevirket brukes som energi vil det forbrennes, og CO2 vil igjen komme tilbake til lufta. Men det vesentlige her er at en da slipper å bruke olje/kull ol. En får ikke CO2 til lufta både fra fossil energi og nedbryting av trevirket.

Lagring av CO2 i skogen er et komplisert tema. Treet vokser raskest fram til det er «middelaldrende», og derfor bindes det mest CO2 i denne perioden, deretter avtar både veksten og CO2-bindingen. Hvis målsettingen er å binde mest mulig CO2, må skogen avvirkes når den årlige gjennomsnittlige tilveksten er størst, for eksempel ved cirka 100 års alder. Venter en lengre, for eksempel 100 år til, blir det bundet mindre CO2 i denne perioden. I tillegg har en også den økte risikoen for stormfelling, barkbiller med videre i den eldre skogen. En kan da risikere at mye oppspart CO2 går tilbake til lufta.

På den annen side bindes CO2 også i skogbunnen (råhumusen), og denne CO2-en vil trolig raskere gå tilbake til lufta ved flatehogst. Men flatehogst vil nok i sum ikke gi mer CO2 til lufta enn annen hogstform dersom trevirket brukes fornuftig.

Høy virkeproduksjon og avvirkning med hogstflater medfører selvsagt monokulturer og mindre biologisk mangfold. Biologisk mangfold er viktig, både på grunn av artene i seg selv, men også med tanke på sunne og gode skoger med bredt arvemateriale, blant annet for å kunne tilpasse seg endringer i klima. Men dersom en over alt skulle ha biologisk mangfold, hvordan ville det da gå med kornåkrene, rismarkene, potetjordene og så videre. Vi er her avhengig av biologisk «enfold» for å kunne dyrke nok mat. Selv med økologisk drift prøver en å få bort ugraset.

Dette gjelder også for skogen. Man ønsker stor og effektiv virkeproduksjon for å kunne bidra til det «Grønne skiftet» og CO2-binding, men samtidig ønskes en skogbehandling som gir større mangfold.

Som skogbruker holder det derfor ikke å ha en eller to tanker i hodet, vi må ha flere. Det er jobben vår å skjøtte skogen med kompetanse og ut ifra bærekraftige kriterier (beskrevet blant annet i Norsk PEFC Skogstandard) slik at samfunnets behov dekkes både i dag og i framtiden. Ikke en skogbehandling som endres flere ganger i et skogbestands liv ut ifra hva som til enhver tid oppfattes som mest presserende.

Olaf Tufte

pensjonert skogbestyrer

Eidsvoll

LES OGSÅ: Nye Vilberg skole kan bli bygd i tre

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.