Etter uker, dager - for noen timer - med hektisk aktivitet, pynting, planlegging og store innkjøp, nærmer julaften seg. Endelig.
Noen av oss har vasket golvet, andre har børi ved. Et sted der ute, daler kanskje engler ned i skjul og på låven skal det visstnok sitte en nisse som nikker og smiler og er så glad, for han har fått julegrøt, og den vil han gjerne ha.
Julen er en fascinerende sammenblanding av skikker fra inn- og utland. Noen av religiøs art, andre sekulære - og enkelte er bare merkelige. Men det gjør også at julen - og julefeiringen - lett kan passe for alle.
Ønsker man en religiøs jul, så er det mer enn nok å ta av. Passer ikke religion inn i verdensbildet - eller man tilhører en annen religion enn den kristne, så er det fremdeles mulig å finne eller skape juletradisjoner som passer eller kan tilpasses.
Stikkordet er for mange tradisjoner. Julen skal gjerne feires slik den ble feiret i fjor. Og året før. Og året før der. Skjer det endringer, er det gjerne når nye familiekonstellasjoner oppstår. Da har gjerne begge partene i forholdet sine tradisjoner som de vil ha med seg videre, og vi får noen nye hybrider. Men som oftest basert på noe som i hvert fall en av partene har vært med på før.
Det påpekes gjerne at man i julen skal tenke på dem som ikke har det så bra. Den tanken støtter vi fullt ut. Men i den forbindelse vil vi gjerne få legge til, at det må man gjerne gjøre resten av året også. Og med det så ønsker vi alle lesere en riktig god jul.
Alt forandret seg i jula: «Skyggene fra fortida vil alltid være der. Men nå vil jeg eie framtida selv.»