Noen av oss lange, hengslete slåper. Noen med skinnsekken hengende over den ene skuldra. Alle både nysgjerrige og brydd.
Det var våren 1990 og vi var niendeklassinger på tur. Vi hadde endelig nådd det siste året på grunnskolen og læreren hadde tatt oss med på ekskursjon til Eidsvoll videregående. Hit skulle vi for kanskje å finne ut hvilken linje vi kunne tenke oss å søke på. Vi skulle se om det var noe som frista, snuse inn hvordan det var. Forberede oss på tre nye år på skole. Videregående i Eidsvoll. Ta buss, treffe nye folk, nye venner, nye fag og utfordringer. Her skulle vi se klasserom og kantine, maskin og mekk. Innstille oss på hva som venta etter sommeren. Alle snakka om hva vi skulle bli.
Helt til noen fortalte oss hvem vi var.

VURDER OG BLI VURDERT

Vi gikk pliktoppfyllende og spente bak en videregåendelærer, eller kanskje det var en rådgiver. Han viste oss inn til gutta - for det var magert med kjønnsvariasjon på denne studieretningen - som gikk på tømrerlinja. Sagflis og lukta av treverk. Gutter i caps, collegegenser og arbeidsbukse med verktøybelte. De kikka bråkjekt og verdensvant opp fra spikerpistolen, mens læreren bakerst i rekka skubba oss innover i lokalet.
Vi spredde oss bortover langs veggen. Sto som på skafottet. Nesten usynlige. Vurderte og - jeg skal love deg: ble vurdert. Båndsaga ble for høflighets skyld skrudd av, så den pipende skrapelyden sakte forsvant, mens rådgiveren presenterte oss: «Her er det en gjeng med niendeklassinger på besøk fra Feiring skole!».
Flaut var vel bare fornavnet. Vi var 11 usikre sjeler på utstilling. Ikke den minste klassa ved skolen, faktisk, men heller ikke den største. Det var årskull over og under meg som besto av både 18 og 20 elever. Men nå sto bare vi der, til spott og spe. Som om vi kom for å bli vist fram, mer enn for å se. Oss mot dem. Rått parti.

OPPLEST OG VEDTATT

En av de tilsynelatende hardbarka tømrerne, erfaren videregåendeelev, antakelig fra tjukkeste Råholt, kanskje Gullverket eller sjølveste Sundet, tok seg bryet med å si noe. Han dytta på snusen: «Fra Fering! Jasså. De er vel i slekt alle sammen, de da?».
Det var sånn det var med feringa. I slekt alle sammen. Opplest og vedtatt innavla. Og sjøl om jeg hadde en tremenning i samma klasse, kanskje en firmenning og når jeg tenker etter, prøvde jeg å ikke la meg ramme av dommen - jeg har tross alt ei mor fra Kongsberg.
Vi fniste vel av det den gangen. Hva annet skulle vi gjøre? Det var sånt vi hørte stadig, og lærte oss å overhøre. Likevel sitter det i hukommelsen, 26 år etter.
Hjelper det hvem du trur du er, når andre har et annet stempel?
LES OGSÅ: Rådmannen vil likevel redde barneskolen i Feiring

STEINSGÅRD OG BRÅRUD

Jeg endte i en vellykka hybrid av ei klasse på videregående. Vi gikk for å være spesielt godt sammensatt fordi vi var en smeltedigel med elever fra Brårud, Steinsgård, Hurdal'n, Styri, Holstangen, Maura, Fenstad, Jeppedalen - og Feiring. Det er nå en gang sånn, at de fleste av oss er fra små steder. Steder som både har og gir identitet. Og sannheten er at jeg er «fering født, fering støtt». Heldigvis!
Til alle niendeklassinger på Øvre Romerike, som akkurat denne uka er ute på besøk rundt omkring på videregående skoler, på den samme dannelsesreisa jeg var i 1990: husk at det bare er du som kan bestemme hvilket stempel du skal ha. Og at vi er så mye mer enn det folk trur vi er.
Anne Ekornholmen er EUBs nye Invitert-spaltist. Til daglig jobber hun som utviklingsredaktør i Hamar Arbeiderblad. Tidligere har hun jobbet i Romerikes Blad, Telemarksavisa og Eidsvoll Ullensaker Blad. Følg Anne på Twitter som @ekornholmen og Instagram som @annegramfon. Vi kan ellers fortelle at Anne er født i 1974, bor i Feiring og har mann fra Sogndal og to gutter på 12 og ni år.
Følg Eidsvoll Ullensaker Blad på Facebook

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.