Forskere har fulgt utviklingen i drøyt 14.000 bestander av 3.700 ulike arter. Fra 1970 til 2012 sank de med 58 prosent. Verdens dyreliv er altså mer enn halvert på litt over 40 år, og hvis utviklingen fortsetter er to tredeler av verdens dyr være borte innen 2020. Som i totalt forsvunnet. Slik som med geirfuglen som ble utryddet i Finnmark i 1848. Og den tasmanske tigeren som forsvant i 1930-årene. Og vandreduen, quaggen, gullpadda og mange, mange andre arter.

- Vi er på vei inn i en masseutryddelse, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen, og kaller det hele en tragedie.

Pattedyr, fugler, fisk og amfibier lever farlig på kloden vår, ganske enkelt fordi den presumptivt klokeste av alle arter, det vil si oss mennesker, er så idioter i vår omgang med dyr, at vi utrydder dem med vår livsstil. At dyrelivet skrumper inn ender med en natur som blir fattigere for hvert år. De som bryr seg med dette, blir ofte kalt ekstremister og uvitende fordi de taler dyredreperne midt imot.

I Norge er vi i ferd med å utrydde ulvene våre. Man kan mene hva man vil om kombinasjonen rovdyr og husdyr, men vi har et ansvar for at generasjonene etter oss faktisk har en levende natur. Det blir vanskelig, særlig når det gjelder ulv, fordi politikerne i hovedstaden har bestemt at 47 ulver kan drepes. Når bestanden teller 65-70 dyr, trenger man ikke mellomfag i matte for å skjønne at det går til helvete.

I forrige jaktsesong sto 82 gauper på den offentlige nedslaktingslista, av en bestand på 350 dyr. Jerven er også uønsket, og utsatt for blant annet hijakt der jegeren graver seg inn i hiet og dreper nyfødtunger. Og selveste bamse Brakar skal ikke gjøre mange sprell i naturen før jegerne lader riflene sine på nytt. Mentaliteten er ikke til å tro, og jeg er glad for at nordmenn ikke hersker i Afrika. Da hadde de eneste løvene, leopardene og gepardene i verden vært de i skinnkåper.

Men, menneskets syn på dyr har alltid vært nedsettende. Til og med tamme husdyr behandles på de mest brutale måter. Enten det gjelder norske kyr som sulter i hjel i fjøs, eller europeiske dyr på vei til slaktehuset. Vi stapper pelsdyr inn i små bur, fyller havene med plast, avføring og fôr til oppdrettsfisk, vi pumper ut giftgasser i lufta, vi høvler ned enorme skogsområder. Og vi bryr oss ikke. Det er helt på trynet utrolig.

Flere Smått av Glen Widing

Nei til plastikk

Til himmels