Min påstand er: Det er opp til hver enkelt av oss. 2017 kommer, et helt år med masse tid, faktisk hele 365 dager, eller 8760 timer, som igjen er 525.600 minutter vi får til disposisjon i 2017.
Det er mye tid. Det nytter ikke å si at «vi har ikke tid» i 2017. Vi har jo det, men vi må selv være med å ta tak i hva vi bruker den tildelte tiden til.
Noe av tiden går med til jobb, noe til husarbeid, noe til egne fritidsaktiviteter, noe til barns og barnebarns fritidsaktiviteter, noe til nødvendig handling, noe til vedlikehold av hus og hjem, noe til samvær med venner, noe til ferie og reiser, noe til avslapping foran TV og når alt dette er gjort er det kanskje ikke så mye igjen?
Men det jeg likevel vil fram til, er at mye av dette er variabel tid, det vil si at det er opp til oss hvor mye tid vi bruker på hver enkelt aktivitet. Det betyr at vi selv kan prioritere oss fram til hvordan vi bruker tiden vår.
Ønsker vi å prioritere å være mer sammen med venner i 2017, klarer vi det. Ønsker vi mer tid til å holde egen kropp ved like, klarer vi det. Ønsker vi å pusse opp deler av huset vi bor i, klarer vi antakelig det også.
Det dreier seg om prioritering, prioritering av egne ressurser og tid. Det politikere er så dårlig til. De er best til å prioritere andres tid og ressurser. Vi skal hver enkelt av oss prioritere det vi selv rår over.
Vi kan ikke innføre eiendomsskatt på soverommene i håp om å få bedre råd. Politikerne kan det. Pålegge oss flere utgifter i stedet for å kutte i sine kostnader. Det må vi andre gjøre og lære oss i vår egen private sfære. Det er egentlig merkelig at ikke politikerne klarer å ta med seg sin egen husøkonomi inn i politikken. I heimen har vi bare en ektemake/samboer/familie å bli satt til veggs av. Hun/han vil sikkert være fornøyd med at vi ikke bruker mer enn vi har, verken av tid eller penger. I politikken er det litt annerledes. Ingen politikere tør å prioritere vekk noe, de gir oss bare flere goder, men også flere avgifter, avgifter vi kanskje ikke liker, men vær så god må betale.

NYE MULIGHETER

Jeg tror 2017 vil gi nye muligheter til den som vil se mulighetene. Jeg selv får muligheter i 2017 som jeg ikke har hatt noe år før.
Jeg blir heltids pensjonist 1. mai. Det gir meg nye muligheter. Det gir meg enda mer tid som jeg selv bestemmer over. På en måte er det litt skummelt ikke å ha noe fast å gå til, noe meningsfullt å gjøre og ikke minst treffe hyggelige og velorienterte kolleger og diskutere viktige saker i lokalmiljøet på Øvre Romerike ut fra et samfunnsoppdrag som pressen har.
Bør jeg grue meg? Jeg gjør ikke det, men vet jeg vil savne det daglige miljøet i en pulserende avisredaksjon.
Men jeg får nye muligheter til å gjøre og oppleve ting jeg ikke har rukket. Nå får jeg mer tid, og mulighetene er mange.
Godt Nyttår!
Se redaktør Erik Øsmundsets tilbakeblikk på 2016