Det kommer i frå mattradisjona i gamle tier på Eidsvoll, den gongen folk måtte dra seg på skaran mot tiurn føre jul for å komma på så nært hold att dom kunne kvælen og serveren' som julemedda. På nyttårsaften derimot åt folk støtt laka, og den skulle væra blofersk.
Detta er ei historie om åssen detta fiske foregikk i gamle daar, og å populært det var i Eidsvoll, sea det var så mye slåssing på isen.
Sælig nårn Kal-Peton å'n Krestaver Spyttmyrsbråtavangen var involvert!

Nyttårslaka-bruduljer

- Sett over svartkjeel, de er'nyttårsmorran skreiken Krestaver der'n kom klampenes inn med en diger veasekk som'n hadde vøri å «hente» på almenninga. Pusten hass hang i lufta framma'n, han var oppstemt rau i kjaka.
Je hoppe tur senga, og drog på meg vømmølskleæ å satte kjeel på Jøtulåmmen.
Litt utidige var vi da vi satt rundt kjøkkenbordet å drakk sterk kaffi mens vi laa fram det vi skulle ha med åss.
Vi hadde vøri å støfft non allvåli høggpilker neri smia åss smefaan i Purkeru rundt kaklinnetier.
Pilkestikker hadde vi tælje åss, og murersnor hadde vi vøri å støli åss'n Pay Sundt.

Tradisjoner

Hår nyttårsmorra drog vi på åss ski hell truger som vi hadde laga sjøl, og drog ner tel ælva på vessia møllom Tegleværke og Skiblanner-bryggas for å pilke laka.
Vi lesste på kjælken; pargass, veasekker, røti katt'kjøtt tel å agne pilkæ me', og noa flasker me' ferdi'blanne dåkter.
Fersk fisk måtten ha på når det nye året sku'skytes inn, men det gjaldt å væra tidlig ute. Det var mange om beinet, eller lakan om di vil. Hårt enda år vare slåssing om dei beste pilkehøla, og det kunne bli brutalt, særlig imøllom folk ifrå øssia og vessia. Dei fleste hadde vøri nere kvellen før og sli sagflis ti hølet for å holde det oppe. Noen hadde markert me ei littær buske med innskøri bumerke. På denna måten signaliserte dei grådigste pilkeræ eierskapet ta hølet. Spesiellt vare en atal storbonde ifrå Døkjemon, som mente hølet hass hadde vøri ti familien ti fleire generasjoner. «Å da je rodde forbi her i såmmar såg je ittno tel høle» vare en som hadde sagt te'n i fjor, å så endte med slåsskamp på isen med høggpilk og isbile som våpen. Som regel vare etpar stykkjer som gikk med under det tradisjonelle lakafiske'.
Dom var «pilkestikkas våpnedragere» med ei stivfrøsi Vorma som underlag, og folk samle seg for å se på opptrinnet, det var jo itte så mye underholdning den gongen, så folk tok det dom fekk..

Krestaver den lure

Han Krestaver hadde irritert seg over døkjemoingen i fleire år, og hadde en litt spesiell plan denna nyttårsmorran.
Natta føre, hadden vøri å brekt ta ei lang takrenne på bussgarasja på Rubis. Denna hadden dri me seg utpå isen og tredde heile takrenna rett ner tel bånns såa sto godt plante neri mudderet. Så putten oppi att sagflis rundt høle' og viske ut spora sinne me en grånkvist i tussmørke'.

Ajering

Da vi kom ner på isen om morran var det mye folk der alt, tellåme indianera fra Sand hadde ti turn for å slåss & pilke!
Brottern å je høgg høl ti isen der vi visste det var et juphøl. Lakan liker seg på jufft vatten, og eter alt som lukter røtint. Dom fant gamle kaptein på Skibladner i magan på en diger laka i femogtjue hadde fattern fortærd, så vi visste vi sku ha respekt for denna underlig etterlevningen etter istiæ som såg ut som en blanding ta odøling og høggorm.
Vi agne med røti kattkjøtt, og slapp ner på 15 meter. Det gikk itte lenge før det røske så grassat i kroka attn Krestaver vart reint hu'flinn på knokæ,og sånn fortsatte det. Vi fekk en butt full på bare noa timer, mens han som støtt fekk mest, døkjemoingen som sto å pilke nerri i ei takrenne vart meir og meir irritert, det var dårlig med laka inni røret kan di vetæ!

Dotsup

Da vi hadde fått meir hell andre dom andre tel sammen vare på tie me' en dotsup for å feire fangsten.
Bruttern vart i så godt humør attn gikk bort tel takrennepilkern å saa «je syns det er rart du itte får no, har du husst på å setta på pilk'æ færr?» Han Krestaver slo seg på låret og lo en trillenes latter som hørdes ner tel Døilhagan.
«Du får ta en titt neri høle, kanskje de er no gæli med arvestykkjet sa'n» mens'n gliste enda mæir! Døkjemoingen reiv laus sagflis og rester ta buske og tredde armen neri høle og dro opp ei rustinn takrenne opp tur hølet. Detta tel dei andre pilkeras og folkemengdens store fornøyelse. Bruttern lo, sån trille bortover isen, døkjemoingen vart heilt rau i toppen satte etter bror min i det som må kunne sies å væra harnisk!
Bruttern flaug føre'n og snudde seg rundt og skreik «je skulle bare gjøra sånn att det vart lettere for deg å finna att høle' tel neste år je».
Da eksploderte den fornærmede og kaste øksa etter brottern, men bomme!
Så slangen høggpilken i rund ring rundt hue som en «isens gladiator» men pilken fekk tak ti gebisset tel ei kjærring fra Eggerskjæringa og suste rett i skaal på Lensmann som hadde kømmi flygendes tel dan hørde bråket. Kjærringa flaug himatt uten å se seg tebars, og Lensmann' kvavne og seig ihopes på isen.
Nå vare like før Brannen ifrå Jusjrudarn fekk tak i bruttern, men han Krestaver hadde vøri lur, han hadde saga et svært høl i isen utafor åss slaktern dan føre og hoppe elegant over.
Dæmmer datt lakakonkurrenten rett nerri høle'å vart borte.
Noon sa han dukke opp i ei råk litt lenger ner og gredde seg, men uansett varn aldri å se på lakapilke etter detta.

Væl hime

Da kara var væl hime og hadde kokt opp lakan 4 gonger ti surmjølk og kongler og fleskefett som tradisjon'tilsa, skaut dom nyttårssalutt med muskedunder jønnom taket,og satte seg bort tel borde'.
Mens dom mævvle og åt
fortærde dom'n bessfar å som hadde skjedd, å att dom hadde satt på plass en grisk branne ifrå Vessiæ.
Mens'n slurpe ti seg et lakahue med ævver å alltingen sa'n; samma å mange gonger du borrar opp et høl, så ere aldri bare du som eier det». Kara såg på inan og tenkte at detta var en bra kommentar tel den private eiendomsrettens forkjempere i alle sjangere!

Flere invitert fra Stian

Om Wergeland, ælje­bikkjer & fleinsopp
Tre generasjoner djevelutdrivere i Gullverket
«Skøttet var beregne på nissen det»

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.