• BOK: - Det var overraskende mange, sier Tor Harald og Kari-Marte Frøyset som har dokumentert en rekke av Norges lysthus. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Vi er i siste halvdel av 1800 – tallet. Fru Wilhelmine ved Eidsvoll Verk skriver i sine erindringer: «Paa Herregaarden Fossum ved Skien havde jeg seet et Lysthus beklædt med Gran og Birkebark og der faaet Ideen.» Dette er starten på historien om lysthuset Barkhytten. En historie som praktisk talt sitter i veggene den dag i dag i form av inskripsjoner og navnetrekk tilbake til 1857. Som navnet tilsier er bygget kledd med bark og never. Trolig er det det eneste av sitt slag i landet.

– Egentlig var ikke bruken av lysthusene så veldig annerledes på 1700-tallet enn den er i dag, sier Kari-Marte Frøyset.

Fra et romslig lysthus på Spydeberg prestegård har vi utsikt til gården, jordene og hagen der høsten er i ferd med å miste farge. Én etter én legger bladene seg på den blanke karpedammen. Her sto sogneprest Wilse og holdt oppsyn med gårdsarbeiderne, ba til Gud, filosoferte, nøt stillheten og førte en og annen samtale med folk som tok turen ned fra prestegården.

– Lysthuset fikk de som en opplevelse på turen rundt i hagen. Og dette grå lysthuset var kanskje også litt mystisk og spennende, med den kunstige søylegangen nederst, sier Tor Harald Frøyset.

Sammen har ekteparet Frøyset skrevet boka ’’Lysthus i Norge’’, der de viser eksempler på rundt 100 lysthus gjennom 300 år. Med hjelp fra hagehistoriker Madelaine von Essen er lyshusene plassert i tid, stilepoke og landskap.

Med kontinentale hagemoter fra 1700-tallet og framover fulgte det stort sett en eller annen form for lysthus. Hvorfor de ble bygget, hvordan de ble brukt og hvor inspirasjonen kom fra, var noen av spørsmålene forfatterne ville finne svar på i den første boka om lysthus i Norge.

Flotte trapper

– Takket være Wilse har vi en av Nord-Europas best dokumenterte historiske hager, forteller Harald Gullåsen, leder for Stiftelsen Spydeberg Prestegård.

Gjennom stiftelsen og støttespillere på alle nivåer ble hovedhuset fredet og restaurert på starten av 2000-tallet. Hagen og lysthuset, som var helt borte, ble rekonstruert så tett det er mulig å få det opp til originalen. Funn i jorda og et detaljert kobberstikk har sørget for at lysthuset er nøyaktig slik det var på 1700-tallet.

Fra prestegårdens hovedinngang ser man rett mot lysthuset på den andre siden av dammen. Solide trapper opp til lysthuset på hver side gir en bred side mot vannet, og malingen gir en illusjon av at huset er støttet opp med murte søyler. Egentlig er det et firkantet trehus av moderat størrelse, som så mange andre lysthus her i landet.

I stil med hovedhuset

Det er flere rekonstruksjoner av gamle lysthus i Norge. Noen har også bygget nytt i gammel stil, mens mange er bevart fra gamle dager.

– Etter hvert som vi kom i gang med å dokumentere lysthusene, ble vi overrasket over mengden, og også over hvor viktig det har vært for folk å ha et lysthus, sier Kari-Marte Frøyset.

Lysthus var noe man spanderte tid og penger på. De ble som regel bygget i stil med hovedhuset.

– Man tenkte nok mer helhetlig før, rundt hage, hovedhus og andre bygg som fulgte med, sier hun.

– Hadde man en flott hage, var lysthuset prikken over i-en. Det var bare noe man skulle ha. At så mange av dem har overlevd, er et bevis på at man brukte skikkelige materialer, mener Tor Harald Frøyset.

Tønner

Behovet for å trekke seg tilbake går gjennom hele lysthushistorien. Selv om sogneprest Wilse levde langt ute på landet, var hverdagen preget av en vrimmel av tjenere og arbeidsfolk. I lysthuset fikk han være i fred.

Noen lysthus hadde begrenset med vinduer for å hindre innsyn. Enkelte ble til og med bygget som tette tønner, inspirert av fortellingen om den greske filosofen Diogenes som bodde og filosoferte i en tønne. Andre lysthus kunne være seks- eller åttekantete, firkantete med pyramidetak, runde med tårn, store med symmetriske trapper eller med arkitektonisk krydder som søyler, kupler og kinesiske utsving.

Innvendig kunne man ha lysekroner, stoler, et bord til spill og kanskje også et ildsted.

– Blant alle lysthus vi har sett, har vi ikke funnet to som er like, sier Kari-Marte Frøyset. – Samtidig er de nok veldig preget av motene.

Glassverandaer

Utover på 1800- og 1900-tallet fylte sveitserhus og funkisboliger langt på vei de samme behovene som lysthusene gjorde tidligere. Det kom nye måter å skaffe seg en følelse av å være ute på. Glassverandaer og vinterhager ble en integrert del av bygningen, og man behøvde ikke ha egne hus å gå ut i.

– I dag har mange likevel et behov for å trekke seg tilbake, kanskje nettopp fra moderne boliger med åpne løsninger der man har få smårom hvor man kan være i fred, sier Kari-Marte Frøyset.

Det kan være en av grunnene til at så mange ivrer etter å få seg et lysthus eller en paviljong også i dag - i gammel eller ny stil, gjerne med materialer som har vært brukt til noe annet tidligere.

Sesongbetont

I Spydeberg i Østfold minner den rå luften i lysthuset om at sesongen snart er over. Arbeidet er avsluttet på jordene, og verken folk eller fugler skaper liv og lyd i landskapet lenger. Lysthus-tilbedere over det ganske land må trøste seg med tanken på en ny vår neste år. Som det står på prestegårdshagen ved Ullinsvin i Vågå:

Naar blidere Aarstid bortviger,
Staar jeg forladt, lukket og tom
Men min Skytsaand trøstende siger
Bær din Skiæbne taalig og from,
Vælg Haabet til Selskab og Støtte,
Tænk glad paa den kommende Vaar
Med dig vil man Stuen ombytte
Hver Mai i Hundrede Aar.

(Utdrag fra inskripsjon på lysthus, gjengitt i boka «Lysthus i Norge».)

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.