Du ser at de tre karene lytter med stor interesse til lydbåndopptakeren fra Tandberg. De hadde fått datidas moderne Amerika-brev - såkalt Fonogram.
Fra rundt 1950- og 60-tallet, kunne man sende og motta lydbrev. Fonogrammet var en liten tretoms lydbåndspole med 30 minutters tale, sang, refleksjoner og hverdagshistorier fra onkel Lyder i Michigan. Fonogrammet lå i en fin eske med plass til navn og adresse, og frimerker, og det kunne spilles inn på om og om igjen. Men i vår familie var det til da bare onkel Erling i Granly som hadde så dyr og fin båndspiller.

EMIGRERTE I 1927

I år er det faktisk 90 år siden min fars bror Lyder dro til Amerika. Han arbeidet en tid og lærte språket på farmen til onkel Johan Helmer Bjerke fra Kolbu på Toten. Den onkelen til far dro med kone og åtte barn til det forjettede land i året 1899. Så da min bestemor Mina skulle ha sitt første barn i Nordenga i Skrukkelia i april 1900, måtte min far få samme navn - Johan Helmer.
De så hverandre aldri mer, bestemor og grandonkel, men de sendte mange Amerika-brev. Og brev fra Gamlelandet.
Å legge av sted over havet for å besøke hverandre, var nærmest umulig. De hadde gårder, dyr, tjenestefolk - så de hadde verken råd eller tid til å farte slik.
Lyder ble ikke farmer, men giftet seg med norsk dame og fikk to døtre. De kjøpte seg hus i Flint, Michigan, og levde av hans arbeid som buss- og trailersjåfør.

FRA KENNEDY TIL TRUMP

På fonogrammene snakket onkelen min åpent om alt, og for meg som ung og interessert ble det spesielt fint å få hans blikk på demokrater og republikanere, på presidentene som kom og gikk.
John F. Kennedy sitter fast i sjela, det gjør også Martin Luther King.
Onkel Lyder var hardbarket sosialdemokrat og stemte alltid på The Democrats. Et fonogram fra han nå med kommentarer om Donald Trump, ville nok blitt saftig! Dessverre omkom onkel i ei bilulykke.
Bakgrunnen for at det var lett å fortsette kontakten med det norske Amerika, var at de aldri la bort det norske språket sitt. Ingen av de eldre i familien kunne særlig engelsk, men i noen tilfeller var det greit å ha lært engelsk på skolen og praktisere per fonogram.
Jeg var vel aldri så stolt som da onkel skrøt av engelsken min på lydbåndene han fikk! Det lå læring i Amerika-brev.

LYKKEJEGERE

De var lykkejegere de som dro. Jobber og lønninger var det smått med i Gamlelandet. De kom seg av sted, så det var da tak i dem!
Vi virker litt dumme og historieløse når vi i dag bruker samme ord på dem som flykter fra verre ting enn våre forfedre, onkler og tanter gjorde.
Vi bortskjemte burde være takknemlige for at også andre finner veger ut av uføret i livet. Rett som det
var fikk vi innholdsrike Amerika-pakker. Det var stas, det!
God helg!

FLERE INVITERT FRA JOHN

Barndommens mange sider
Vi gruer oss til at brevgiro forsvinner sammen med FM-radioen