• SØGARN: Hovedhuset på den søndre gården ble bygget på 1820-tallet. Yttergangen er nylig satt i stand slik den var opprinnelig.

Det er ikke foretatt noen inngrep som har forringet den historiske verdien av stedet eller bygningsmassen i særlig grad. Historien er godt bevart.

– Det er ikke mange slike steder igjen, om noen. Dette er helt spesielt og unikt, sier Ola Bråthen, som er litt mer enn middels historieinteressert, og som har engasjert seg i arbeidet med å ta vare på Sø-Kringler.

HUSMANNSPLASSER

Det var fem husmannsplasser til Sø-Kringler: Stuelykkja (eldst), Nordstua, Midten (Kringlerstua), Søstua og Sarp, alle med om lag ti mål jord, bortsett fra Sarp, som var bare det halve. I Søstua, som ble brukt som sveiserbolig, er husa blitt restaurert. På Sarp, som ligger på motsatt side av der Åsvegen går i dag, er husa borte. Bare rester av grunnmurer står igjen.

Midten er man i gang med å restaurere nå. Blant annet er taket under utbedring, og samtlige vinduer er restaurert og skal settes tilbake.

Nordstua ble lagt ned som husmannsplass på begynnelsen av 1870-tallet, og der er bygningene borte. Det samme er Stuelykkja, som lå sør på gården.

GRAVHAUGER

Gården ble ryddet i eldre jernalder og det er en rekke gravhauger og ei gravrøys på eiendommen. To av gravhaugene på jordet mot nord, Øgar’n, er gravd ut, og der fant man blant annet både sverd, pilspisser, skjoldbue og øks.

– Blant gravhaugene er det én som har en spesiell fasong, på fagspråket kalt langhaug, som ofte inneholder kvinnegraver, sier Kåre Homble, som eier Sø-Kringler i dag.

HULEBOERE?

I lia ovenfor gården er det funnet ei hule i en fjellknaus.

– Denne vet vi ikke alderen på, og heller ikke hva den er brukt til. Det går kanskje an å finne ut hvis man graver utenfor hula og finner for eksempel kull. Like ovenfor hula ligger det også ei gravrøys, og i området opp til Lyholen er det funnet 13 gravrøyser fra bronsealderen, sier Homble.

TO GÅRDER

De eldste bygningene på tunet ble bygget i 1736. Hovedbygningen på den søndre gården ble bygd på 1820-tallet. I 1846 ble Sø-Kringler delt i Søgarn og Nordgarn, men allerede i 1885 ble gården samlet igjen.

– Men det var bosetning her lenge før 1736. Det er funnet rester etter bygninger litt sør for det nåværende tunet. Imidlertid brant alle husa ned, trolig etter et lynnedslag. Vi har funnet brente steiner under pløying, sier Homble.

Blant de ti husa som står på tunet i dag er to struss, hvor av det ene ble brukt til skole på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Til gårdssaga, som ble bygget i 1936 i bruk til 1963, ble det investert i elektrisk motor til å dra saga.

– Den viste seg imidlertid for svak, og det ble kjøpt inn en traktor, en Deering 1020, til formålet, forteller Homble.

I den eldste låven er en over 150 år gammel hestevandring bevart. Treskeverket inne på låven er fra 1854. Det står også et mer «moderne» treskeverk her. Dette er fra ca. 1910. Grisehuset ble bygd av tømmer fra fjøset, som ble revet i 1900.

VIKTIG Å TA VARE PÅ

Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, mener Sø-Kringler er et viktig tun å ta vare på.

Fjeldheim forteller at han ikke kjenner Sø-Kringler veldig godt.

– Men jeg har kjørt forbi gården for å se. Sø-Kringler er et fint tun. Dette er et viktig miljø, som det er svært viktig å ta vare på videre, og at det er aktivitet der. Dette er trolig interessant blant annet for Fortidsminneforeningen på Romerike, sier Fjeldheim.

Han opplyser at det er flere muligheter til å søke midler til restaurering av slike bygninger.

– Det er mange forskjellige tilskuddsordninger, hvor Kulturminnefondet er det største, sier Fjeldheim.

LES OGSÅ: Flyttet til småbruk som hadde stått ubebodd i 50 år

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.