Morten Andersen har aldri vært i tvil om hva kan skal bli når han blir stor.
- På ungdomsskolen hadde vi valgfag, og jeg valgte modellflybygging. Det var dritkjedelig. Mens jeg satt der inne og brukte et år på å lime sammen et fly, så jeg ut gjennom vinduene og studerte dem som hadde valgt fotografi. De gikk rundt i skolegården og knipsa, og det så veldig kult ut. Da var det noe som våkna i meg, sier Morten Andersen.
Modellflyet ble ferdig, men levde ikke lenge. Det var laget av balsa, hadde ikke motor, og måtte kastes av gårde. Det endte med et megakrasj noen sekunder etter takeoff, og starten på noe nytt.

15 ÅR

Dermed var livet spikret for den 15 år gamle eleven på Allergot ungdomsskole. Nesten, i alle fall.
- Det tok ikke så lang tid før jeg skjønte at det var foto jeg skulle holde på med, sier Morten Andresen.
Oppveksten på Jessheim var som alle andres på 70- og 80-tallet. Skole, venner - og for Morten også musikk.
- Jeg var veldig interessert i musikk, og ble kjent med gutta som spilte i band på Jessheim. Dermed begynte jeg å fotografere disse gutta. Sånn var det det starta. For meg var det en genial måte å være med i musikkmiljøet på.

BYGDE MØRKEROM

Han kjøpte sitt første kamera for konfirmasjonspengene. Et Canon AV1. Men han bytta det inn ikke så lenge etter fordi det var helautomatisk. Morten ville ha muligheten til å skru på blender og lukker. Dermed ble det en Canon AE1 i stedet.
- Jeg lærte mye av å lese Fotografi, svenske fotoblader og bøker jeg kom over. Jeg slukte alt. Og så bygde jeg mørkerom hjemme hos mamma og pappa. Da var jeg i gang, sier Morten Andersen,

SHOOT

Nå er 50-åringen hyperaktuell med utstilling på fotogalleriet Shoot i Oslo. Det er bilder fra de hittil 18 fotobøkene hans som stilles ut. Det er ikke den første utstillingen. Morten Andersen har gjennomført 33 soloutstillinger både i Norge og i utlandet. I tillegg har det blitt et titalls gruppeutstillinger.
Og for ikke lenge siden kom boka «Fast City» inn i den prestisjetunge «The Photobook - A history», som er et slags oppslagsverk over verdens mest betydningsfulle fotobøker gjennom tidene. Blant de 18 bøkene finnes blant annet en egen bok om elva Leira. Flere av bøkene har musikkfoto som er fotografert på og rundt Jessheim.
Nå jobber Morten Andersen med flere prosjekter, ved siden av å ha blitt invitert til å delta i neste utgivelse av Norwegian Journal of Photography.
- Men det var egentlig pressefotograf jeg ville bli, sier Morten Andersen.

MØRKEROMMET I VG

Etter ungdomsskolen kom Morten Andersen inn på fotolinja på Strømmen videregående skole. Der fikk han lære det enhver fotograf må kunne.
Og så søkte han på pressefotografskolen.
- Jeg kom aldri inn. Men jeg jobbet i mørkerommet i VG, og fotograferte på fritida. Jeg har mye å takke VG for, medgir Morten Andersen, og hinter til kilometervis med negativer som ble framkalt mellom slagene i avisredaksjonen.
I tillegg leverte han bilder til musikkavisene Puls og Beat. Han var rockefotografen.
I 1999 kom han inn på International center of photography i New York, på linjen for fotojournalistikk og fotodokumentar.
- Det var fordi jeg ville jobbe med dokumentarfotografi og reportasje. Men jeg klarte ikke helt å fokusere, og trodde kanskje ikke så mye på konseptet etter hvert. At man skal redde verden. Jeg skjønte at det ikke var helt meg. Skolen var veldig hardcore dokumentarfoto, men jeg var likevel den i klassen som tok mest bilder. Læreren støttet meg, og ba meg holde på, selv om det var veldig løst. Jeg er veldig fornøyd med bildene jeg laget da, sier Morten Andersen.

FØRSTE BOKA

Sakte, men sikkert ble den fotografiske horisonten utvidet.
- Året i New York ble kanskje ikke sånn jeg hadde tenkt. Samtidig skjønte jeg at det jeg laget kunne fungere på en annen måte enn jeg først hadde planlagt. Jeg laget mer personlige historier, jobbet mer fritt. Jeg hadde jo tross alt jobben i VG, og trengte ikke tenke så mye på penger. Og det var sånn den første boka ble til, sier Morten.
Mot slutten av 90-tallet sluttet han i VG. Da fant han roen til å sette seg ned og jobbe. Sakte, men sikkert kom den første boka ut. - Den boka ble en døråpner. Jeg hadde ikke fått noen særlig respons på bildene før, men da de ble presentert i bok skjedde det plutselig mye. Jeg hadde søkt stipender og jobber i 12 år uten resultater, men plutselig løsnet det. I 2000 fikk jeg det første arbeidsstipendet. Det er ikke masse penger, men det gjør meg i stand til å betale husleia. Jeg er veldig glad for det, og er klar over at det er en drøm for mange. Det tok lang tid, men jeg har vært heldig, sier Morten Andersen.
For noen år siden fikk han også Statens kunstnerlønn, som han har helt til han er 67.

PROSJEKTENE

Når Morten Andersen får spørsmål om hva som er prosjektet, hva han ønsker å fortelle oss, sukker han.
- Ja, huff, det burde jeg jo kunne svare skikkelig på, sier han, og drar litt på det.
- Jeg er fotograf, ikke kunstner. Jeg er kunstner også, men fotografi er så mye mer. Og selv om jeg ikke er dokumentarfotograf, er det dokumentariske lag i det jeg lager. Jeg prøver å fortelle en personlig historie gjennom seriene av bilder, samtidig vil jeg si noe om byen og tiden vi lever i. Men ikke for tydelig. Det må være subtilt. Ellers blir det kjedelig, sier Morten.
Han er fascinert av gamle fotografier og liker å tenke på at bildene hans om noen år kan ha en historisk verdi.
- Forandringene skjer veldig fort. Og det er det som gjør foto unikt sammenlignet med annen kunst. Fotografi kan fryse tiden. Det mest interessante er en avbildning med et personlig blikk. Stemninger og følelser er viktige, sier Morten Andersen.

KAIRO

Om ikke lenge setter han seg på flyet til Kairo for å starte på dokumentarprosjektet som skal presenteres i Norwegian Journal of Photography.
- Jeg liker ikke å planlegge. Jeg reiser ned og ser hvor det bærer, sier Morten.
Planen er å utforske de store millionbyene i den tredje verden.
- Det skal bli gøy det. Men litt skummelt også, medgir storbyfotografen.
LES OGSÅ: Vinneren av EUBs fotokonkurranse har alltid med seg kameraet
LES OGSÅ: Mennesker og gamle fototeknikker i fokus

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.