Noe hadde rast sammen. Annet var gjengrodd. Nå kommer landets første jernbane fram i dagens lys - og målet er at det skal bli både gang- og sykkelveg og en turistattraksjon.
Se flere bilder i bildegalleriet
- Bønsparsellen er den eneste delen av den opprinnelige jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll som fortsatt er intakt. Strekningen prosjektet har konsentrert seg om å sette i stand er på 1,3 kilometer, og strekker seg fra Bøn stasjon. Arbeidene har pågått siden 2006, og har vært svært spennende, sier sivilarkitekt og forsker, Anne-Cathrine Flyen, ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) til EUB.
I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. De ti siste årene har det pågått et nitid arbeid for å sette den eneste gjenværende delen av strekningen tilbake i god stand. Jernbaneverket har vært oppdragsgiver, og har samarbeidet tett med NIKU. Flere entreprenører og håndverkere har bidratt for å gjøre jobben best mulig og føre prosjektet i havn. Fortsatt gjenstår en del arbeid, men målgangen nærmer seg for alvor.
LES OGSÅ: Gjenfylling av evja har endret landskapet totalt

Overgrodd strekning

- Resten av den første jernbanestrekningen er bygget om til andre ting. Jernbaneverket har ønsket å ta vare på denne delen på et vis. Selve strekningen var overgrodd da arbeidet startet. Deler av den hadde også forsvunnet under et jorde, bruene var mer eller mindre borte og løsmassetunnelen hadde delvis rast igjen. Det har vært et omfattende og interessant arbeid, sier Flyen.
Bønsparsellen gikk fra kilometer 61 til 62,3 på Hovedbanen, og ble nedlagt i 1944 da en ny trasé ble åpnet. Dette ble ifølge historikere gjort for å unngå dette vanskelige partiet. I dette svært spesielle området ligger det hele tre teglsteinsbruer, samt Løkentunnelen. Denne er noe helt særegent. Den var Norges første løsmassetunnel. Både tunnelen og de tre bruene er i «Nasjonal Verneplan for kulturminner i jernbanen» foreslått vernet.
- Det ligger også en bru helt borte ved Bøn stasjon. Da arbeidene startet var én av bruene helt borte, mens tre var i forskjellige stadier av å eksistere. Det er gått mange runder og blitt gjort omfattende vurderinger for å komme dit vi er i dag. Hva er verneverdig og hvordan kan det tas vare på? Hvordan kan selve restaureringen gjøres? Hvordan kan man formidle dette til folk og hvordan kan man få brukt det som gang- og sykkelveg? sier Flyen.
Målet er nemlig å få knyttet dette anlegget til gang- og sykkelvegnettet i Eidsvoll kommune. Denne delen av arbeidet har foregått i samarbeid med kommunen.
- Jernbaneverket ville uansett sette i gang med å gjøre noe praktisk, sier Flyen.
Og mye er absolutt blitt utført. Hittil har de som har jobbet med prosjektet konsentrert seg om strekningen på begge sider av Løkentunnelen og fram til én av bruene. Dette er bru nummer to sett fra stasjonsbygningen i retning Oslo.
LES OGSÅ: Toget måtte krysse ei skranglete trebru

Gjemt under fire meter masse

- Traseen er gravd fram, og inngangspartiene på begge sider av Løkentunnelen er restaurert. Fortsatt er man usikre på hvor trygg tunnelen er. Det har gått noen småras. I første omgang er portalene restaurert, og det er lagd nye porter.
En stor del av traseen fra søndre portal og fram til bru nummer to var gjemt under fire meter masse.
- Det var gjemt under en eng, og der ble det også funnet en flott mur inn til en skråning. Bru nummer to var en ruin, men er blitt bygd opp igjen med så mye av det opprinnelige materialet som mulig. Forskjellige entreprenører og håndverkere har vært med på arbeidene, sier Flyen.
Landets første jernbane vokste fram i takt med økt handel og samferdsel i Norge på 1840-tallet. Det ble stor interesse for å bygge jernbane for å kunne transportere både varer og mennesker raskere. I 1851 godkjente Stortinget et tilbud fra et engelsk selskap om å anlegge en jernbane fra Kristiania til Eidsvoll. Banen skulle drives i privat regi med 50 prosent engelsk kapital, 25 prosent norsk privatkapital og 25 prosent norsk statskapital. Da banen åpnet i 1854 hadde den kostet 2,2 millioner spesidaler. Og la det være sagt: Den ble en stor suksess. Allerede det første året hadde den fraktet 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast.
Jernbaneverket har lyst ut restaureringsprosjektet etappevis.
- Det overordnede ønsket er at dette skal formidles til folket og det skal derfor lages en formidlingsplan. Prosessen fortsetter med kommunen for å få knyttet dette til gang- og sykkelvegnettet, sier Flyen.
Magne Fugelsøy er ansvarlig for jernbanekulturminner i Jernbaneverket. Han sier prosjektet med Bønsparsellen har vært både spennende, morsomt og utfordrende.
- Vi har nok brukt cirka fire millioner på prosjektet så langt. Dette har definitivt ikke vært noen A4-oppgave. Prosjektet er blitt til underveis, og strategien for hvordan vi skal ta vare på kulturminnet best mulig har tatt mest tid. Her er det ikke lurt å skynde seg. Prosjektet må ta den tiden det tar, sier Fugelsøy.
Han sier de lenge hadde et håp om å komme i mål med restaureringsprosjektet i år.
- Men i 2015 fikk vi ikke framdrift. Det gjør vi heller ikke i år. Det står nok igjen to-tre år før vi kan si at prosjektet er helt ferdig. Løkentunnelen står igjen og gir oss hodebry. Det er absolutt vanskelig å få den trygg nok for ferdsel. Det er en kjempeutfordring, poengterer Fugelsøy.

- Et stykke Norgeshistorie

- Hvor viktig er arbeidene med Bønsparsellen i et kulturhistorisk perspektiv?
- I mitt hode er det særdeles viktig. Dette er et stykke Norgeshistorie. Det er bare å se hvor mye jernbanen har hatt å bety for Norges utvikling som industrinasjon. Hovedbanen rullet det hele i gang, svarer Fugelsøy.
Mye av arbeidet nå dreier seg om å legge en slagplan for avslutningen av prosjektet.
- Vi må finne ut hvordan vi skal dra prosjektet videre, og ikke gjøre forhastede ting. Jernbanen lå mer eller mindre brakk uten vedlikehold i 70 år. Da gjør det ikke noe om vi bruker to-tre år til for å få gjort denne jobben skikkelig. Vi kan ikke foreta inngrep som ikke burde vært gjennomført. Det gjelder å skynde seg forsiktig, sier Fugelsøy.
Han sier det er fullt mulig å gjøre Løkentunnelen helt trygg for ferdsel. Problemet er at det vil være svært kostbart.
- I dette unike området har vi stasjonen, løsmassetunnelen og landets første jernbanemiljø. Formålet har hele tiden vært å kunne ta vare på det eldste anleggsminnet vi har på jernbane i Norge. Dette er kapittel 1 om jernbanens historie, og det er kjempeviktig å få gjort denne jobben skikkelig, sier Fugelsøy.
Han legger ikke skjul på at det har dukket opp en del utfordringer og frustrasjon underveis i prosjektet.

Helt unikt prosjekt

- Bru nummer fire var best bevart og tanken var opprinnelig å ta vare på den. Vi hadde greid å stabilisere den, men så raste den også. Da måtte vi på mange måter rykke tilbake til start. Vi bestemte oss for å ta ned restene av en annen bru og bygge på igjen. Det har vært en del slike hendelser underveis, men vi har kommet et godt stykke på vei og nærmer oss målstreken.
- Hvor unikt er dette prosjektet i norsk sammenheng?
- Det er helt unikt. I norsk sammenheng er det aldri blitt gjort noe liknende, sier Magne Fugelsøy. I 2018/2019 kan det altså bli mulig å se hva prosjektet har ført til.
LES OGSÅ: Nytt liv i det 160 år gamle pakkhuset

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.