• Vandring i verket: I forkant av jernverksspillet var det vandring i Feiring jernverk, hvor publikum fikk høre mer av historien.
  • For første gang i jernverket: Syforeningen kom fra Toten for å delta på Jernverkshelga. – Så langt har det vært helt fantastisk flott, sier de. F.v. Anne Myrland, Grethe Imerslund, Karin Evensen, Berit Kjelstad, Bjørg Vasveen og May Skjelstad.

– Morn godtfolk! Je er a Mathea og detta er a Maren. De lurer kanskje på offor det har blitt et jernverk her oppi skauen i Feiring?

Slik innledet Marit Brodshaug Sveen og Kjersti Røise verksvandringa i Feiring Jernverk denne helga.

Vandring i verket

I løpet av en drøy time kunne de gi publikum både fakta, historier, anekdoter og litt mer innsikt i hvordan det var å leve i det vesle samfunnet for om lag 200 år siden.

– Vi vet ikke eksakt hvor mange som bodde her, men det var i overkant av 150 mennesker om man regner med familiene og arbeiderne, forteller Sveen.

Noen bodde på små plasser rundt om i skauen, gruveplasser, andre hadde husrom i arbeiderboliger. Dagene var lange og situasjonen til tider ganske håpløs. De hadde jern til å lage gryter, men ikke korn til å koke grøt.

Viktig for bygda

– Jernverkstida ble ikke så lang her i Feiring, men det er likevel knyttet mye historie til både stedet og den tida, sier Sveen, som er leder av Feiring Jernverks Venner og kjenner historien godt.

Hun mener både selve jernverket og Jernverkshelga har mye å si for bygdas identitet.

– Jeg tror Jernverkshelga har forandra bygda etter at det kom i sving. Det har blitt noe som bygdefolket kan identifisere seg med og som de ofte referer til når noen spør hvor de er ifra. Jernverkshelga er en fin ting for bygda, sier Sveen.

For 18. året på rad

År etter år har dugnadstimer blitt lagt ned og mange krefter har vært i sving for å få Jernverkshelga i gang, og i år var det 18. året på rad at man kunne ønske velkommen til jernverkshelg i Feiring.

For uten jernverksspillet, var det flere aktiviteter man kunne være med på.

– Det har vært aktiviteter både her, i St. Pauls gruve og ved Lysthuset, forteller Erik Hoel Skjønhaug, leder av Jernverkshelga.

– Helt utrolig

I løpet av helga var det flere som fant turen til Feiring.

– De fleste av oss har verken vært her i jernverket, eller sett spillet – det meste er nytt, forteller May Skjelstad, som sammen med fem andre damer hadde tatt turen fra Toten for å være med på Jernverkshelga.

Damene fikk med seg både konsert ved Lysthuset, omvisning i jernverket og til slutt jernverksspillet.

– Det er vanskelig å begripe at det har vært et helt samfunn her ute, helt utrolig! Man får en litt spesiell følelse av å gå rundt her, sier Skjelstad, som sammen med de andre damene gledet seg til «Menn av malm, jenter av jern».

Fakta Jernverkshelga

  • Det var i år 18. året på rad at Jernverkshelga i Feiring ble arrangert.
  • Det hele startet i 2000, etter et ønske om å få de gamle ruinene etter Feiring jernverk fram i lyset.
  • Helga består i en rekke aktiviteter i jernverket, St. Pauls gruve og ved Carsten Ankers lysthus.
  • Jernverksspillet «Menn av malm, jenter av jern» utgjør en viktig del av helga. Så langt har om lag 11.000 sett stykket. 
Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.