• MYE PØLSER: Det må lages mye pølser for at det skal bli nok til alle.

– Vi vil gjerne lære det bort til ungene, og det skikkelig artig at de er interessert, sier søstrene Astrid Opsahl og Ingrid Aaserud.

– Jeg har gjort dette de siste 50 årene, og jeg kan ikke huske at det har gått en jul uten at jeg har lagd pølser og sylte, forklarer Aaserud.

LES OGSÅ: Når Karin Michalsen dekker bordet sitt i Eidsvollsbygningen til juleåpent hus, hører det med en historie til hver kuvert

VELSMURT MASKINERI

Da EUB entrer døra til kjøkkenet var de allerede godt i gang. Det å lage julepølsene er ingen enmannsjobb. Medisterfarsen må stappes ned i kverna, tarmene må klargjøres, tres og holdes stødig så alt går riktig for seg. I tillegg må det være noen som sveiver kverna så medisterfarsen kommer ut riktig tempo. Her gjøres det nemlig på gamlemåten. For en uten erfaring innen pølseproduksjon ser det ut som en temmelig komplisert operasjon. Men sammen er gjengen, som tross alt har noen års trening, et velsmurt maskineri.

BLITT EN TRADISJON

Det at familien møtes for å lage julematen har blitt en viktig tradisjon som både store og små setter stor pris på.

– Dette er det første året jeg har prøvd det ordentlig, sier Sindre Opsahl Svendsen (11)

I år fikk han prøve seg på flere viktige arbeidsoppgaver, og 11-åringen kan fortelle at det er veldig gøy og lærerikt å være med på julematverkstedet.

TRE GENERASJONER

Det var i alt tre generasjoner i sving på kjøkkenet. Døtrene til Opsahl hadde med seg både barn og ektemenn.

– Vi er jo inngifte så vi har egentlig ikke noe valg, men biter det i oss, sier Karl-Inge Svendsen og Hallgrim Bekkestuen spøkefullt, men utdyper raskt.

– Det er vel nesten jeg og Hallgrim som er de ivrigste, forklarer Svendsen.

FAMILIEOPPSKRIFT

De har flere ganger snakka om muligheten for å teste ut nye smakstilsetninger, men det har alltid blitt med praten og det er den hemmelige familieoppskrifta som følges. Ifølge familien finnes det mange gode julepølser fra fabrikkene, men det er allikevel de hjemmelagde pølsene som smaker best.

Føre det videre

– Det er kjempemorsomt å være med på dette, og virkelig lære hvordan det gjøres. Dette er en tradisjon det er viktig å ivareta, forklarer Heidi Opsahl.

Akkurat det er noe søsteren Mari Bekkestuen er helt enig i.

– Dette er kjempeinteressant, og det er veldig stas å lage julepølsene, sier Bekkestuen, som håper at dette er en tradisjon de også fører videre til sine egne barn.

KOMMENTAR: Begynner jula 1. desember – eller begynner den julaften? 

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.