Sorenskrivergården på Hovin østre er fra 1763. Festsalen ble dekorert med håndmalte lerretstapeter fra Tyskland, og den nederste delen av veggene – brystningene – ble dekorert med håndmalte kineserier. Dette sto urørt i rundt 100 år, da pusset eierne opp og malte brystningene grå. Heldigvis lot de tapetene være, men hele rommet ble etter hvert veldig slitt og skittent. I februar startet et omfattende restaureringsarbeid på tapet, brystninger og himling. Torsdag var det klart for avduking.

AKTIV EIER

Generalsekretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen, var en av mange som kom for å se verket.

– Dette er et fantastisk prosjekt og et forbilde for andre som eier slike bygninger. All ære til eierne Kari og Halvor Tangen. Det kreves en vanvittig innsats fra eierne for å holde slike historiske bygninger i stand. De er forbilder for andre, sier han.

PIRK

Det har tatt fagfolkene i Norsk institutt for kulturminneforskning, og andre, et halvt år å gjenskape magien i festsalen. Hver tapet, som er like bred som veggen de henger på og 2,5 meter høy, ble tatt ned og kjørt til Oslo på ruller, sammen med brystningene.

– Vi måtte fjerne det ene laget gråmaling uten å ta med originalmalingen i kineseriene. Tapetene reparerte vi først baksiden på, la så på et nytt forsterkende lag lerret, og så gikk vi løs på forsiden får å rense og retusjere. Blant annet måtte vi reparere flere hull med ny lerret og deretter male dem slik de opprinnelig var, sier malerikonservator Britt Heggenhaugen i NIKU.

Hun og kollegene gjennomføre det nitide pirkearbeidet iført fullt verneutstyr fra topp til tå, inkludert gassmasker.

– Malingen de brukte den gangen inneholdt mye bly, forklarer hun.

Sjelden sal

Regningen kom på 3,5 millioner kroner, noe Fjeldheim mener er nødvendig.

– Slike bygg må pleies, ellers forsvinner de. Vi som samfunn har et ansvar for å ivareta historien med et bredt spekter av bygninger, sier han.

Festsalen på Hovin er spesiell fordi den har stått så urørt, og slike interiører er det svært få igjen av i Norge. De store panoramatapetene er malt med slagscener, blomster- og fuglemotiv.

– Slike tapeter var det overklassen som hadde, og soldatmotiver var svært moderne. Den gangen representerte offiserene de velutdannede menneskene, og de var et tegn på trygghet, sier fagdirektør Ulf Holmene hos Riksantikvaren.

Hovedpersonen selv, Halvor Tangen, var en glad mann torsdag.

– Hvordan er det å bo i en slik historisk bygning?

– Det er jo et eventyr, det, sier han.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.