Sorenskrivergården på Hovin østre er fra 1763. Festsalen ble dekorert med håndmalte lerretstapeter fra Tyskland, og den nederste delen av veggene – brystningene – ble dekorert med håndmalte kineserier. Dette sto urørt i rundt 100 år, da pusset eierne opp og malte brystningene grå. Heldigvis lot de tapetene være, men hele rommet ble etter hvert veldig slitt og skittent. I februar startet et omfattende restaureringsarbeid på tapet, brystninger og himling. Torsdag var det klart for avduking.

AKTIV EIER

Generalsekretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen, var en av mange som kom for å se verket.

– Dette er et fantastisk prosjekt og et forbilde for andre som eier slike bygninger. All ære til eierne Kari og Halvor Tangen. Det kreves en vanvittig innsats fra eierne for å holde slike historiske bygninger i stand. De er forbilder for andre, sier han.

PIRK

Det har tatt fagfolkene i Norsk institutt for kulturminneforskning, og andre, et halvt år å gjenskape magien i festsalen. Hver tapet, som er like bred som veggen de henger på og 2,5 meter høy, ble tatt ned og kjørt til Oslo på ruller, sammen med brystningene.

– Vi måtte fjerne det ene laget gråmaling uten å ta med originalmalingen i kineseriene. Tapetene reparerte vi først baksiden på, la så på et nytt forsterkende lag lerret, og så gikk vi løs på forsiden får å rense og retusjere. Blant annet måtte vi reparere flere hull med ny lerret og deretter male dem slik de opprinnelig var, sier malerikonservator Britt Heggenhaugen i NIKU.

Hun og kollegene gjennomføre det nitide pirkearbeidet iført fullt verneutstyr fra topp til tå, inkludert gassmasker.

– Malingen de brukte den gangen inneholdt mye bly, forklarer hun.

Sjelden sal

Regningen kom på 3,5 millioner kroner, noe Fjeldheim mener er nødvendig.

– Slike bygg må pleies, ellers forsvinner de. Vi som samfunn har et ansvar for å ivareta historien med et bredt spekter av bygninger, sier han.

Festsalen på Hovin er spesiell fordi den har stått så urørt, og slike interiører er det svært få igjen av i Norge. De store panoramatapetene er malt med slagscener, blomster- og fuglemotiv.

– Slike tapeter var det overklassen som hadde, og soldatmotiver var svært moderne. Den gangen representerte offiserene de velutdannede menneskene, og de var et tegn på trygghet, sier fagdirektør Ulf Holmene hos Riksantikvaren.

Hovedpersonen selv, Halvor Tangen, var en glad mann torsdag.

– Hvordan er det å bo i en slik historisk bygning?

– Det er jo et eventyr, det, sier han.