– Øksa mi er hundrevis av år gammel. Den har gått i arv i mange generasjoner. Bestefaren min byttet skaftet, faren min byttet øksehodet. Det er den beste øksa jeg har hatt, sier Ola Fjeldheim fra Algarheim. Vitsen er av eldgammel årgang. Det er en passende parallell til mye gammelt som kan repareres i generasjon etter generasjon – til slutt slik at kanskje ikke noen av delene stammer fra opprinnelsen.

I gamle vinduer kan alt skiftes ut – glassrutene, trerammene, trepluggene, beslagene, skruene, vindusstiftene og kittet.

EN GREI OPPGAVE

– Har du noen egnede redskaper, er det meste en grei oppgave når det gjelder rehabilitering av gamle vinduer, sier Fjeldheim, som er generalsekretær i Fortidsminneforeningen.

Han holder kurs i vindusreparasjon, blant annet, og har en generell innstilling til gamle, brukbare ting: De bør holdes ved like og restaureres ved behov.

FLOTTE OG SOLIDE

– Vinduer fra 1700- og 1800-tallet var som regel gode, flotte og solide. De ble satt sammen på en måte som gjør det ganske enkelt å ta dem fra hverandre, del for del. De ble laget for å kunne repareres, fastslår Ola Fjeldheim.

De fleste får til å bytte en knust glassrute, mener han. Og det finnes lure triks for å pusse opp gamle, flotte beslag. Å male på nytt er naturligvis det aller enkleste.

– Det mest arbeidsomme er å reparere ødelagt treverk i rammen. Hvis man synes det blir for komplisert, kan det være lurt å la en ekspert gjøre den jobben, mener Fjeldheim.

KOPIER EN GAMMEL DEL

Om du vil prøve å bytte ut en skadd del av rammen, er tipset enkelt og greit å kopiere den ødelagte delen. Bruk i så fall svært tettvokst treverk. Gamle vinduer er som regel laget av god furu.

– Se først på tilstanden på vinduet. Skrap vekk løs maling, og bruk en kniv til å teste treverket. Dersom tuppen på kniven bare så vidt går inn i treet før den stanger, er treverket fortsatt bra. Går kniven dypere inn, er det fare for råteskader på rammen, sier vindusreparatøren.

Beslag som ser litt rustne ut, behøver ikke å være ødelagte. De kan pusses med en stålbørste, varmes opp (for eksempel med gassbrenner) og legges i linolje noen timer. Andre metoder finnes også.

Kronglass og kittlampe

Kanskje er det et 200 år gammelt vindu med kronglass du har. I så fall er det i dag ganske sjeldent og verdifullt – og var en luksusvare i sin tid.

Skal ett eller flere ruter tas ut, må det gjøres med nennsom hånd, selv om det ikke skulle være kronglass.

Først må kittet bort på begge sider av glasset. Det beste er å varme kittet opp med en «kittlampe», en varmelampe med infrarød stråling. Når kittet er passe varmt – i løpet av ett minutt eller to – blir det mykt og lettere å fjerne.

MÅ FJERNE ALLE GLASSENE

– Ikke bruk varmluftspistol, på grunn av risikoen for at glasset kan sprekke. Det beste er en infrarød varmelampe, sier Ola Fjeldheim mens han viser hvordan lampen fungerer.

Etterpå skraper han varsomt vekk kittrestene med et hoggjern. Under kittet er glassene festet bak noen metallstifter som må trekkes ut med en tang. Til slutt lirker reparatøren ut den tynne glassruten, og pusser over faget der ruten satt.

– Dersom hele rammen i et slik vindu skal pusses opp, må alle glassene fjernes først. Da får du pusset og grunnet, og eventuelt byttet ødelagt treverk, uten at du trenger å være forsiktig med glassene, poengterer Fjeldheim.

Kitt og linoljemaling

En intakt treramme som er pusset og grunnet, er klar til å få rutene satt på plass igjen. Først legges linoljekitt mellom glasset og karmen, det vil si under ruta, før glasset presses ned i kittet og festes med noen stifter. Deretter tetter man med mer kitt mellom glass og karm. Kittingen er en aldri så liten kunst, men likevel ikke så komplisert som mange tror, ifølge Ola Fjeldheim.

KITTKNIV FOR KITTFALS

Han ruller kittmassen til en lang, tynn pølseform som han legger inntil en av de fire kantene. Etter å ha dyttet kitt ned mot ramme og glass rundt hele ruten, bruker han en kittkniv til å lage kittfals – jevne skråkanter av kittet – på den siden av vinduet som vender ut.

– Gamle vinduer har det best om de males med det nesten alle hus ble malt med i Norge før 1950-tallet, nemlig linolje med naturlige fargepigmenter. Det er et miljøvennlig naturprodukt. Sjekk at linoljemalingen er kokt og kaldpresset, og uten løsemidler. Du kan gjerne blande din egen farge – med kokt, kaldpresset linolje og mineralpigmenter, pluss en ørliten skvett med sikkativ, som er et tørkemiddel for linoljemaling, forteller generalsekretær Fjeldheim.

KAN TRYGT VEDLIKEHOLDES

Det er noen timers jobb å pusse opp et gammelt vindu. Men resultatet blir bra om man gjør det riktig og sånn noenlunde nøye.

– Gamle vinduer er ikke vedlikeholdsfrie. Det betyr at man fint kan vedlikeholde dem, understreker Ola Fjeldheim.

Kniv, malingsskrape, varmelampe/kittlampe (kan leies), hoggjern og tang. Da har du det som trengs til å sjekke trekvalitet, samt fjerne maling, beslag, kitt og vindusstifter.

Beslag kan overhales, men skruene bør byttes ut. Treplugger som holder fast sprosser, fjernes med dor. Disse trepluggene bør tas vare på, men er de ødelagte, kan du lage nye selv.

Sandpapir, linolje, terpentin, linoljemaling, linoljekitt, kittkniv og vindusstifter. Linolje (fire deler) og terpentin (1 del) brukes til grunning. Du bør ha en stifthammer som er egnet til å slå inn vindusstifter med, og naturligvis malerpensel.

Er trerammen ødelagt, kan du kopiere den ødelagte delen. Bruk tettvokst treverk av kjerneved. Du trenger også sag og høvel dersom du skal lage en ny rammedel.

Norsk kulturminnefond gir for øvrig støtte til istandsetting av gamle vinduer. Har man vinduer med dårlig isolasjonsverdi i boligen sin, kan man også søke Enova om støtte til oppgradering.

Les mer om vindusreparasjon på byggogbevar.no

Det startet for fullt med Hurdal Glassverk

  • Det kan ha blitt laget noen få vindusglass i Norge før 1755, men produksjonen av norsk glass til vinduer startet for fullt etter at Hurdal Glassverk ble etablert det året.
  • På glassverket i Hurdal spesialiserte de seg på å lage kronglass. Det ble laget ved at glassblåseren dreide en kuleformet glassmasse så hurtig med glassblåserstanga at massen ble til en stor, flat skive – som senere ble kuttet opp i passende småruter.
  • – På gamle vinduer med kronglass kan man se buene fra dreiingen. Slike glass er det virkelig verdt å ta vare på, mener Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.
  • Hurdal Glassverk sluttet å lage kronglass på 1840-tallet. De startet da med en metode der glassmassen ble strukket istedenfor å bli snurret med stang.
  • Før 1755 ble vindusglass importert til Norge, det meste var taffelglass fra Tyskland eller Böhmen (i dagens Tsjekkia). Taffelglass ble laget ved at glassmassen ble blåst til en avlang sylinder. Denne ble så snittet, og deretter strukket ut og gjort flat i en utretterovn. Også i Norge ble det laget taffelglass, blant annet ved Biri Glassverk fra 1760-tallet til 1840-årene, ifølge Wikipedia.
  • Hurdal Glassverk ble nedlagt i 1895, men produksjonen ble overført til Drammen Glassverk, som fra da av var eneste norske produsent av vindusglass. Fra moderne taffelglassproduksjon gikk glassverket i 1928 over til å produsere maskinglass, blant annet ved å trekke glassmassen på valser.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.