I boka Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge skriver han følgende om Nannestad: «Brugen af br.vin i den senere tid betydelig aftaget, da et christeligt liv er vakt hos mange. II. Værre med brændevinsdrik før end nu».

Denne uka, nærmere bestemt 8. august, var det 200 år siden Eilert Sundt ble født i Farsund. Selv om Sundt var utdannet teolog, er det som samfunns- og kulturforsker han i all hovedsak blir husket, og ikke minst som grunnleggeren av faget sosiologi i Norge. Vi skal ikke forsøke å oppsummere hele Sundts liv og virke på denne plassen, men i stedet oppfordre EUBs lesere til å benytte jubileet til å lese seg opp på en av våre store vitenskapsmenn. Det er nok mange der ute som kjenner igjen navnet Eilert Sundt, men en tur ut på gata vil nok avsløre at selv om navnet er kjent, er det ikke alle som kjenner den lokal tilknytningen. Eller viktigheten av Sundts arbeid nasjonalt.

Gjennom flere bøker og artikler tok Sundt blant annet for seg sosiale problemer, arbeidsforhold og ikke minst det reisende folk. Interessen for de reisende kom etter at han jobbet som lærer på Christiania tukthus. Der kom han i kontakt med romanifolket, som den gang var kjent som fanter og tatere. Nysgjerrigheten ble vekket, og han lærte seg romanispråket for å kunne kommunisere bedre med de reisende. I denne perioden ble Sundt også en omgangsvenn av Henrik Wergeland, og han talte i sistnevntes bisettelse i 1845.

Sundt brukte mye tid på å reise rundt og snakke med folk. Som sitatet over viser, var han også innom Øvre Romerike på sine mange turer. Alle så imidlertid ikke viktigheten av dette, og i 1869 mistet han stipendet som finansierte arbeidet. Sundt ble da utnevnt til sogneprest i Eidsvoll, en stilling han hadde fram til sin død. Helt fornøyd var han aldri som prest, han ville heller fortsette forskningen, men han ble stående i embetet fram til sin død i 1875. Sundt er gravlagt på Eidsvoll kirkegård, og et gravminne – en lav obelisk – står der i dag.