Da jeg var 18 år ble min mor meid ned av en bil i et fotgjengerfelt i det hun var på vei hjem fra jobb. Hun fløy flere hundre meter i været og pådro seg brudd i kranium,lår og skulder. Etter år med opptrening, forsikrings- og rettsaker endte det med 100% uføregrad. Livet fra å være en aktiv dame i 40-årene til plutselig å sitte hjemme alene var en stor overgang. Det var lett å bli deprimert og innesluttet. Særlig tøft ble det da jeg som 20-åring flyttet hjemmefra til hovedstaden.

Men mamma kjempet seg til slutt gjennom vanskelighetene og begynte å trene. På treningssenteret fant hun fellesskap og motivasjon til å stå opp hver morgen. Etter hvert begynt hun å studere, ble hjelpepleier og jobbet litt innimellom. Alt dette ved hjelp av fysioterapi, felleskap og trening.

I dag er hun tross uføregraden en aktiv bestemor som er sprekere enn de fleste. Det får vi og barnebarna hennes også nyte godt av. Det er så mange som blir berørt når noen blir syk.

Her om dagen fikk jeg være med frisklivsentralen på tur. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble helt blåst av banen av humøret, felleskapet og livsgleden som deltakerne viste. Nye deltakere ble hjulpet av dem som hadde vært med en stund. Gjennom god veiledning fra sykepleier og fysioterapeut fikk alle en god start på dagen med trening og fikk fylt opp hjerner og kropper med endorfiner. Ikke èn gang hørte jeg snakk om sykdom før jeg selv stilte spørsmål. Da kom historiene. Om operasjoner og depresjoner og hvordan et felles møtepunkt og trening hadde hjulpet dem tilbake til både jobb og livet.

Etterpå var det kaffe, mat og prat rundt bordet. Sosiale tilstelninger ble planlagt og nye medlemmer ble inkludert.

Det virker kanskje enkelt for friske å tenke at alle bør klare å rehabilitere seg på egenhånd. Det var flere historier her om hvor viktig trygghet er. At helsepersonell er til stede, individuelle planer blir laget og at oppfølging av sykepleier og fysioterapeut hjelper folk tilbake etter en vanskelig tid.

Det var historier om røykeslutt og livsglede, om endelig å ha overskudd til barnebarna, og ikke minst var det samhold og fellesskap som var det viktigste som ble trukket frem. Ensomhet er sykdomsskapende, fellesskap er helse.

Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi kutter i forebyggende tiltak for å spare penger på et budsjett. Frisklivsentralen hjelper folk ut av sykekøen og inn i jobb og tilbake til livet.

Det koster samfunnet å kutte her. Det vinner ingen på.

Og kan livsglede egentlig måles i penger?

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.