En tid for å danse.

En for gråt.

Det finnes en tid for å begynne på noe, og en, da det er tid for å avslutte.

En for glede, en annen for sorg.

Og i dag er tiden kommet for denne skribentens aller siste Smått. Disse små snuttene, som jeg har vært så heldig å få lov å dele med EUBs lesere gjennom nesten 18 år, er i ferd med å bli avishistorie.

Det har noe med modernisering å gjøre, tror jeg. Og prioriteringer, som ligger utenfor mitt ansvarsområde.

Det er slutt.

Mens en ny sommer inntar bygder og land, sitter jeg her og tenker på de mange, mange hyggelige henvendelsene jeg har fått fra dere småttlesere gjennom alle disse årene. Alle gode ord, med takk, for det som fant gjenklang hos dere. Eller kommentarer til noe som kanskje egget og provoserte.

Alle oppmuntringer, som lød som så: «Jeg leser bestandig småtten din,» er gode minner nå.

For det er nettopp slike skulderklapp som gir en skribent ny inspirasjon når dagen er grå. Som forteller at det jeg tenker på og deler, ikke er likegyldig.

Takk! Tusen takk!

Og siden denne skrivende dama nå setter endelig punktum, benytter jeg samtidig anledningen til å ønske dere alle en deilig sommer, med sol og mye glede.