Konseptet går ut på at butikkjeder den fjerde fredagen i november hvert år lokker forbrukerne med sjokktilbud, tilbud som er så gode at det nesten ikke er til å tro. Black Friday kommer alltid dagen etter Thanksgiving Day. I USA er butikkene stengt på Thanksgiving når familien samles til et stort måltid. Dagen etter, på Black Friday, er butikkene åpne fra sju om morran til seint på kvelden/natta. Slik de er her hjemme også, sjøl om vi ikke har noe Thanksgiving Day. Black Friday er starten på julehandelen, og hvis du syns at denne «Invitert» kommer lovlig seint, vil jeg unnskylde meg med at det også dukka opp noe som hette Black Week, så hvorfor ikke Black Month?

Men hvorfor kalles akkurat denne shoppingdagen for Black Friday? Forklaringen ligger visstnok i fargen på regnskapstallene fra utsalgene. Dette er dagen som er vendepunktet for handelsstanden. Rosa regnskapstall (fare!) blir røde (enda farligere!) før de igjen blir svarte, altså at butikkene går med fortjeneste. For på Thanksgiving Day, dagen før, er butikkene stengt. Men tanken på stengte butikker er nesten utenkelig for amerikanerne, og derfor legger butikkene inn enorme rabatter dagen etter for at folks bankkort skal gå varme. Og det gjør de. Om lønnsomheten i norske forretninger blir større med et slikt konsept, er tvilsomt. Men på Dagsrevyen fredagskvelden kunne vi med bestyrtelse se hvordan kjøpegale folk kasta seg over utsalgsvarer med «sterkt nedsatt pris». Det var vill kamp foran klesstativene.

Og det annonseres voldsomt for dagen i avisene. I den avisa du holder i handa nå, talte jeg i utgaven torsdag 23.11. i år, antall annonser for begivenheten dagen etter: Halve forsida, to dobbelte helsider, seksten(!) enkle helsider, åtte mindre, pluss en del på sjølve Black Friday. Det er tydelig at i alle fall noen tjener bra på Black Friday! Shop till you drop!

Er dette bærekraftig i lengden? Billigsalg har tidligere vist seg å være en svært tvilsom butikk. Og mange av varene er av tvilsom kvalitet, har jeg forstått, i tillegg til at folk blir kjøpegale og kommer heim med artikler de aldeles ikke hadde tenkt å kjøpe og slettes ikke har bruk for. En kunstig etterspørsel er skapt. Og fins det en motsetning eller en sammenheng mellom kjøpefest og økonomisk sammenbrudd?

På slutten av 1920-åra oppsto en økonomisk krise i USA. Den gangen var det verdien på aksjer på børsen som falt drastisk. En aksje som dagen før 29. oktober blei betalt med 48 dollar, blei, under panikken som oppsto, solgt for 1 dollar - til en av børsens visergutter. Dermed oppsto krisa, og den bredte seg til det meste av verden. Dagen har i ettertid fått betegnelsen Black Tuesday. Forretninger og fabrikker gikk overende. Svær arbeidsledighet blei resultatet, og folk tok sparepengene sine ut av bankene, som den ene etter den andre røyk overende. Og derfor er børsmeklere og finansanalytikere i vår tid så oppmerksomme på signaler i økonomien som kanskje kan føre til liknende hendelser. Siden like etter århundreskiftet har vi hatt børskrakk i 2008, 2009 og 2013.

Når får vi det STORE krakket igjen? Har du en aksjeportefølje i banken? Selg den før det blir for seint! Krisa starta med Black Tuesday i USA. President Franklin D. Roosevelt satte inn tiltak som fikk markedet til å fungere igjen etter noen år, og fikk arbeidsløsheten til å minske betraktelig. Vil president Donald J. Trump kunne greie noe tilsvarende?

«Hvis jeg har vært og handlet, så tar jeg nå en ekstra runde på Karl Johan med ny handlepose, bare for å vise at det er omløp i økonomien», sa daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) (av alle!) under en paneldebatt under finanskrisa i 2008. Hun ba folk shoppe i veg for å redde norsk økonomi. Og vi lar oss ikke be to ganger. I årets siste måned 2017 vil det bli handla for 58 milliarder, sier Virke. Det betyr 11.000 kroner fra hver innbygger i detaljhandelen i desember, en stigning på fire prosent fra i fjor. Shop till you drop!

Mer fra Egil Ramdal

Prokrastinering. Et vanskelig ord, som det tok meg ei ukes tid å lære å uttale

- Vegen der vi bor blei asfaltert for om lag tjue år sia

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.