Det å være barn er ikke det samme som det var før. Utseende og materialisme opptar større og større plass i barns liv. Barn lever i et forbrukersamfunn, som ifølge den store norske leksikon sosialt motivert og der produktene ikke ansees som en verdi i se selv, men et signal om identitet. Det gjelder særlig varemerker som skaper tydelige assosiasjoner til sosial tilhørighet og status, for eksempel kostbare sportsartikler, merkeklær osv.

Når jeg leser i Eidsvoll Ullensaker Blad om at kun to ting er har blitt lånt ut av den nye utstyrsbanken på Jessheim så blir jeg naturligvis nok bekymret.

For jeg tror at vi har med en fattigdomsproblematikk å gjøre. Hvorfor sier jeg dette?

Jo, fordi forskning viser at miljøet barna vokser opp i spiller en særdeles viktig rolle og at velstående foreldre får velstående barn.

Og det bekreftes også av denne setningen: «Da EUB stakk innom sist torsdag myldret det med aktivitet både i og utenfor hallen i Ullensaker idrettspark». Likevel er det kun to ting som er utlånt fordi jeg mener at de barna som driver aktivitet i en eller annen organisert form ved Ullensaker idrettspark ikke er barn som faller innenfor 11 prosent av Ullensaker sine fattige.

Derfor mener jeg at dagens ordning ikke fungerer optimalt fordi den egentlig er beregnet for alle også de som er velstående som heller vil eie enn å låne, mens det i realiteten er «de fattige familier med barna som ikke har råd» som trenger denne mest.

Barna i denne gruppen som jeg referer til tilhører en hurtigvoksende gruppe: Barn som vokser opp i fattige familier.

De har færre venner og blir oftere mobbet. De går sjeldnere i bursdagsselskap og de inviterer sjeldnere med seg andre hjem. De trives dårligere på skolen og de går på færre fritidsaktiviteter, men det betyr jo nødvendigvis ikke at disse barna ikke driver med uorganisert idrett for seg selv.

Fattigdom er en av faktorene som sterkest predikerer psykiske helseproblemer. For barn og unge er prisen særlig høy; rett og slett en redsel og angst for å bli stemplet som «fattig». Dette blir en for stor terskel for flere.

For at utstyrsbanken skal gi tiltenkt effekt mener jeg at løsningen burde være at kommunen først kartlegger de 11prosent som havner i kategorien «barnefattigdom» og deretter sammen med Ullensaker Frivillighetssentral og utstyrsbanken informerer om denne gratis ordningen til disse familiene enten gjennom en telefonisk eller en personlig dialogsamtale. Således vil man ha større mulighet til å låne ut utstyr samtidig som dialog ofte være en «isbryter». Det er derfor vi i SV tar kampen for et varmt samfunn.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.