Jeg liker å stoppe oppe på gamlebrua i Sundet. Lene meg litt mot rekkverket og kikke. Se på sandbankene nordover mot Minnesund. Kikke ned på restene av sundmann Styrens gamle vinterbru. Denne våren har vannstanden vært så lav at brua stikker opp av elva – som oftest er den bare en strek i vannet utover fra bredden der hvor Skibladnersvingen nå reiser seg. Da vi padlet der i mars, var det umulig å passere over den; vi måtte nesten ut til midten av elva for å komme forbi.

Vinterbrua er bare en av mange hemmeligheter som dukker opp når vannstanden synker. Fundamentene av den provisoriske bruløsningen fra annen verdenskrig synes under bruspennet og litt lenger sør. Oppover langs østbredden kneiser pålene fra tømmerfløtingstida. Og ved selveste Sundfossen kan man skimte de gamle slusene. Men den stakkaren som utfordrer fossen i en kajakk eller kano har mer enn nok med å manøvrere i strøm og malstrøm til egentlig å klare å beundre 1800-tallets ingeniørkunst.

BEGYNNELSEN

Eidsvolls historie begynner med Vorma. Eller med Sundfossen. Det var langs vannet de første som bosatte seg her, kom. Det var helt ned til Sundfossen folkene fra Opplandene kunne seile når de skulle nedover til Viken. Ved Sundfossen ble det en bråstopp for båtene, som de i stedet dro i land inne i evja. Stedet hvor båtene ble dratt på land ble kalt et eid. Vollen ved eidet må ha ligget nedenfor Badet. Her begynte landveien sørover: Opp Badebakken, forbi der hvor Eidsvoll kirke ligger i dag, og så videre over Romerikssletta.

Men hadde det ikke vært for Sundfossen, hadde de bare seilt forbi.

DRØMME SEG BORT

Jeg liker å drømme meg bort ved elva. Som nyfrelst padler har jeg frydet meg over å utforske mystiske evjer og å gå i land på sandbankene en vårdag. Jeg har vært tett innpå svaner og traner, jeg har studert krokene under jernbanebruene, og jeg har beundret den forrevne nordsida på Fremmingøya. Midt ute på Vorma en vinterdag er jeg aldri mer enn noen hundre meter fra folk. Allikevel er det ikke noe mer øde sted i hele kommunen.

BRED ELV

En ting jeg forsøker å forestille meg når jeg ser på elva, er hvordan den var. Hvordan så det ut før ingeniører og ambisiøse byråkrater kom til Romerike? Hvordan var Sundet – rettere sagt Sundgården – på Henrik og Camillas tid?

En ting vi vet, er at elva var mye, mye bredere enn i dag. Man hører ofte at et sund (som henger sammen med ordet å svømme) er et sted hvor elva er så smal at man kan svømme over. Det tror jeg er feil. Et sund er et sted hvor det er grunt og hvor vannet strømmer så sakte at man kan svømme over. Er elva smal, er strømmen sterk. Ingen svømmer over Sundfossen. Ved Sundet, derimot, var elva en gang mer enn hundre meter bredere enn i dag. Alt jernbanen står på, er fylt ut. Jernbanen, stasjonen, tinghuset. Breddene må ha kastet seg stupt ned i elva på vestsida, omtrent som de gjør ved Tunneltoppen. Jeg skulle så gjerne visst hvor de kom seg i land. Hvor brakte sundmannen folk og fe når han fraktet dem over vannet? Vinterbrua peker skrått nordvestover. Jeg liker å tro at det må ha vært et fergested innunder Galgeberg.

Selv med lav vannstand og mild vårsol er det ikke mulig å fravriste Vorma alle dens hemmeligheter. Men du verden så moro det er å spekulere.

Men den stakkaren som utfordrer fossen i en kajakk eller kano har mer enn nok med å manøvrere i strøm og malstrøm til egentlig å klare å beundre 1800-tallets ingeniørkunst.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.