Mange har følgt han på Facebook, og andre har høyrt han lese eigne tekstar, men no har han også kome med boka Første grep i dikt og bilder. Og denne måtte eg kjøpe for å kome nærmare denne mannen. Og etter å ha lese den, kan eg i alle fall anbefale den for alle som bur i Eidsvoll. Og ikkje minst tenker eg på eit par viktige herrar som i sommmar stod fram i EUB og offentleg skamma seg over å vise fram Dal stasjon, då sommartoget til NRK skulle går forbi der.

Dette er inga bokmelding, og det trur eg heller ikkje den lite sjølvhøgtidlege 3-grepspoeten heilt forventar seg. Eg kjem berre med nokre viktige fabuleringar rundt desse tekstane. Dikta i boka handlar om det å være menneske, om å feile og falle og likevel gå vidare, om dei i bygda som ikkje er heilt A4, om kjærleik til foreldre og til egne barn. Og ikkje minst skriv han om den kvinna han no har møtt, som også har blitt hans muse. For heile boka renn over av omsorg og kjærleik til folk og fe og heile bygda. Og viss dette var ei bokmelding, kunne eg kalla mange av tekstane for «heimstaddiktning». Kjærleiken til bygda kjem direkte til uttrykk i diktet «Eidsvoll mitt liv», mens det kjem meir indirekte til uttrykk i andre tekstar. Og det er eit par av desse tekstane eg vil stanse ved. I diktet «Nede», illustrert av eit vakkert foto av eit gammalt og folketomt hus (før du kjem ned til Hundsebittet), skriv han om korleis han kan «falle», som huset – og slik gjev han huset ein ny glans. Og dette gjer han også i diktet «Bensinstasjonen», der jenta blei borte – og i diktet om statua ved Gamlebrua, «Den knelende soldat», som er eit av mine favorittar. Men tilbake til Dal stasjon. For det var her det med den grenselause kjærleiken starta for Pettersen. I diktet «Starten», som kanskje burde heite «Dal stasjon», fortel han om korleis han stod og fraus mens han skreiv ei melding ut i den kalde natta og fekk eit varmt svar av ho som har blitt hans store kjærleik. Og diktet har eit fint fotografi av stasjonen i nattemørket. I jakta på kjærleiken langs regnbogen kan skattekista være her for fleire enn Pettersen.

Eg kjem ikkje frå Eidsvoll, men etter å ha lese desse tekstane, får dei ulike plassane ein ny glans, og eg blir litt meir glad i bygda – og det er ikkje så dumt? Det er ein litt annan måte å få fram stoltheit på enn å skamme seg over eit hus ved Dal stasjon som ikkje har fått den omsorga det fortener. Slikt kan skje med kvar og ein av oss. I staden for å la skamkjensla få gro, bør ein la Pettersen få ordet – han ville fått den mismodige kafeen til å skine.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.