Min kusine Ellen har bodd i Feiring i mange år, og hvert år ber hun med familie og venner fra forskjellige steder for å se stykket. «Dette bare MÅ dere se!» har hun sagt mange ganger.

Jeg har ikke hatt tid før i år, men gledet meg til å se et historisk skuespill med det jeg trodde var en gjeng glade amatører ute i naturen.

Det var god informasjon på nettstedet til Jernverkshelga, men jeg skal si at da stykket begynte, ble jeg nesten blåst av benken!

Disse glade amatører var helt profesjonelle, både med fremføring, sang, diksjon og timing av scenene. Selve innholdet i stykket var en fremragende blanding av personlige fortellinger og store historiske begivenheter. Det hele overgikk alle mine forventninger!

Ellen fortalte meg at mange har vært med i år etter år, fra de var «arbeiderunger» til de nå er blitt «jernverksarbeidere» eller «jernverkskoner». At det til og med var med en ekte baby i stykket, ante jeg ikke, men i siste scene så jeg at barnet granngivelig lå og fektet med armene i mors trygge favntak. Fire dyktige musikere var også med, og utrolig nok en sprell levende gris!

Absolutt alle aktørene var gode! Både de med hovedroller og de som spilte «bygdefolket». Barna var levende med, og så fantastisk alle sang! Jeg kikket rundt meg for å se om det var en dirigent et sted, men nei, alt var innøvd med stor presisjon på forhånd.

–Hvis noen hørte en stemme som ropte «Bravo!» til slutt på premieren, kan jeg røpe at det var meg.

Tusen takk til hele ensemblet for en flott opplevelse! Jeg håper jeg kan få komme tilbake til Feiring og se jernverksspillet en annen gang også.