På vei til hytta må du kanskje innom den lokale matbutikken for å kjøpe de siste varene, og du kommer til brøyta parkeringsplass og oppkjørte skiløyper. At du har fått tilgang til breiband på hytta, gjør det mulig å holde seg oppdatert i ferien. Forhåpentligvis slipper du å besøke den kommunale legevakta i løpet av påskedagene, men det er uansett trygt å vite at tilbudet er der. Og både butikken, legevakta, breibandet, den brøyta parkeringsplassen og skiløypene er der fordi det bor folk der. Ikke bare i feriene, men 365 dager i året.

Det er i byene folketallet øker, men det bor folk spredt i hele Norge. At vi har levende bygder med folk, arbeidsplasser og et velferds- og servicetilbud er en stor verdi for dem som har valgt å leve i distriktene. Det har også en verdi for dem som bruker bygda, for dem som spiser norsk mat og for oss som nasjon. Det er naturressursene og primærnæringene som danner grunnlaget for bosetting rundt om i landet. Men det er et politisk valg om det skal fortsette sånn.

Matjord er et knapphetsgode i Norge, og bare tre prosent av vårt samla landareal kan brukes til å produsere mat. Gårdene ligger der jorda ligger, og vi har gårder av ulik størrelse i hele landet, drevet og eid av familier gjennom generasjoner, med matproduksjon som er tilpassa klimaet, topografien og jorda på hvert sted. Det er ikke en selvfølge at det er slik. Det ligger langsiktige, politiske ordninger til grunn for at vi fortsatt produserer mat på disse gårdene, i ulike klimasoner, på jordstykker som er både bratte og vanskelig tilgjengelige, fra lengst nord i Finnmark til helt sør i Agder.

At vi har et landbruk i hele landet gjør det mulig å bruke det meste av matjorda vår til nettopp å produsere mat. Men jorda gir oss ikke bare mat. Landbruket sørger for at det bor folk i hele landet, og bidrar til at 90.000 mennesker har en jobb å gå til i matindustrien. Det er Norges største fastlandsindustri. Norske bønder produserer mat med dyrehelse og plantehelse i verdensklasse, vi bruker minst antibiotika i matproduksjon i hele Europa og er svært restriktive i bruken av sprøytemidler. Et aktivt landbruk gir også åpne landskap og grunnlag for annen næringsvirksomhet. Hvordan tror du utsikten fra hytta hadde vært uten sau, geiter og storfe på beite? Over hele landet er landbruket en viktig bidragsyter til sysselsetting, bosetting og verdiskaping, både i dag og i framtida.

Folk lever hverdagene sine overalt i dette landet. Når påskeferien er over går bilkøene fra hytta og inn mot byen igjen. Men noen blir igjen og handler mat på dagligvarebutikken, kjøper tjenester av entreprenøren og mekanikeren, fyller drivstoff på bensinstasjonen, sender barna på skolen og i barnehagen, og besøker fastlegen sin. Jorda og de andre naturressursene danner grunnlaget for denne bosettinga og disse hverdagene.

Å dyrke jorda går aldri av moten. Landbruket er ei innovativ næring som stadig utvikler seg, med bønder som prøver å bli litt bedre for hvert år. Det handler om å behandle jorda på en måte som gir bedre vekstvilkår og tar vare på klima og miljø, å tilpasse fôret så kua gir mer og bedre melk, eller å få mer ut av vekstsesongen. Kort sagt å finne best mulig måter å utnytte de naturgitte ressursene på gården på, uansett hvor gården ligger.

I slutten av april starter det årlige jordbruksoppgjøret, der landbrukets organisasjoner og staten forhandler om hvordan budsjettoverføringene til landbruket skal brukes. Norges Bondelag vil styrke mangfoldet av produsenter, produksjoner og gårder av ulik størrelse over hele landet. Det er viktig for å kunne fortsette å bruke matjorda til matproduksjon, og det vil bidra til å skape verdier over hele landet. Det skaper grunnlag for sysselsetting og bosetting i hele landet også i framtida. Det bidrar til at landbruket stadig blir bedre.

Og det bidrar til at folk blir boende og kan brøyte parkeringsplassen på hytta også i årene som kommer.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.