Jeg er så heldig at jeg får lov til å reise en del med jobben. Sist jobbtur brakte meg til San Antonio i Texas. Byen er USAs 7. største og den som har størst vekst. Allikevel føltes det aldri som å være i en storby. Hver morgen, når jeg gikk tur langs elva, hilste alle jeg møtte med et vennlig «Mornin’». Uteliggerne under bruene la sågar på et «m’am». Vennligheten i sørstatene er et begrep, og med god grunn.

VÅPENROMANTIKK

Allikevel er det ikke til å underslå at forskjellene mellom Europa og Texas er store. Og da tenker jeg ikke først og fremst på landskapet eller byene. I Texas dyrkes retten til å bære våpen. Souvenirbutikkene myldrer av kopper, plakater, t-skjorter og klistremerker med budskap av typen «i Texas ringer vi ikke nødnummeret» og et bilde av et par revolvere. Det er mulig å kjøpe pennholder til skrivebordet i form av magasinet til en revolver. Og hvem kan vel motstå plastrifler til de aller minste?

– De er helt sprø, sier Justin. Han flyttet fra Michigan til Texas for noen år siden og livnærer seg som cowboy, rodeorytter og guide på landsbygda.

– I Michigan må våpen og ammunisjon oppbevares hver for seg og utenfor rekkevidde. I Texas er det lov å kjøre bil med et ladd våpen liggende på setet ved siden av. Eller på puta når man sover.

BANDERA

Som cowboy glir Justin rett inn i myten om Texas. Og få steder er cowboyen viktigere enn i den lille byen Bandera, som har fått det offisielle tilnavnet cowboy capital of the world. Her startet den siste store kvegruten i annen halvdel av 1800-tallet. Når kjøttprodusentene i Texas skulle frakte varene sine til statene lenger nord, var det en fordel at kjøttet gikk selv. I løpet av en 20-årsperiode ble anslagsvis ti millioner langhornede okser ført nordover med utgangspunkt i Bandera. Med dem red rundt 30.000 cowboyer som skulle passe kveget på ferden. Resten er historie, som det heter.

TRUMP

I dag er Bandera en by knapt større enn Hurdal torg. Innbyggertallet er i underkant av 900, og turistene er i dag den viktigste næringen. Heten er drepende midt på dagen, og i skyggen under et tre sitter to eldre karer. Begge har vært reisende cowboyer hele livet. Den ene holder opp hånda og viser en tommel hvor det øverste leddet mangler. Skade fra en roping-konkurranse (binding av kalver) under en rodeo. Men han klager ikke. Rodeoridningen har vært leveveien, og han har vunnet alt fra biler til en gedigen langhornet okse. Denne har han lagt sal på så turister kan leies rundt på den. Hornet er fire meter langt, og oksen lar seg villig klø bak øret og i panna. Vi snakker om hester og livet her ute på landsbygda. Før han plutselig begynner å snakke om Trump.

– Jeg tror ikke han kommer til å være president mye lenger nå. Ikke en gang republikanerne vil ha ham. Den eneste grunnen til at han ble nominert, var at han hadde så mye penger og kunne mobbe vekk de andre kandidatene.

– Men hvorfor ble han valgt? spør jeg.

– Et valg er alltid valget mellom to onder. Og vi kunne jo ikke stemme på Hillary!

FATTIGDOM

Bilturen fra San Antonio til Bandera tar nærmere halvannen time. Fra bilvinduet ser jeg få av de elegante amerikanske hjemmene som er så velkjent fra tv-seriene. I stedet er det mye som ser nedslitt og fattigslig ut. Det er ikke her de rike og mektige holder til. Forskjellene er vesentlig større enn dem man finner på den norske landsbygda. Og det dreier seg ikke bare om boliger og biler. Justin forteller meg om hvordan han skadet beinet under en ridetur slik at han ikke klarte å bøye kneet. Leggen hovnet opp så kraftig at han sov med støvelen på i to netter før han fikk den av. Man kutter jo tross alt ikke opp et par nye, gode boots.

– Fikk du legen til å se på det? ville jeg vite.

– Nei, det kunne jeg ikke. Jeg skylder ham fremdeles penger fra da jeg brakk skuldra, svarte Justin.

ET HARDT LIV

Historiene og menneskene i Bandera treffer ett eller annet i hjertet av et menneske som er oppvokst i det norske velferdssamfunnet. Vi er utrolig privilegerte. Samtidig skjønner jeg på en helt annen måte hvordan Trumps slagord «Make America great again» kunne treffe så godt. Det økonomiske jordskjelvet i 2008 har hatt store konsekvenser for økonomien til den gjennomsnittlige amerikaner. Livet er hardt for mange. Hvem vil ikke tilbake til tidligere storhet?

Men kanskje er det et stemningsskifte på gang, i hvert fall hva Trump angår. Praten med cowboyene i Bandera kan i hvert fall tyde på det. Men når jeg kjører tilbake til San Antonio om kvelden, ser jeg et stort skilt på siden av veien, mellom reklamene for McDonald’s og Home Depot:

«Russland valgte ikke Donald Trump. Jeg gjorde det.»

LES OGSÅ: Vill vest på Verket

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.