Når du kommer inn på en institusjon for syke og eldre er ofte tikkene fra vegguret det eneste som avbryter den totale stillheten. Kanskje avbrutt av noen småsnork fra et hjørne hvor noen har sovnet fra ettermiddagskaffen sin. Andre sitter stille og stirrer i veggen.

Plutselig blir deres egen stue forvandlet til en scene som fylles av allsang, musikk, dans eller klovner med røde neser. Da oppstår det nære, rørende, magiske og ekte øyeblikk som taler for seg. Da forstår man hvilken enorm betydning kultur kan ha.

Tårer, takt og trampeklapp

Jeg har selv vært så heldig å få se og oppleve nettopp dette. De siste ti årene har jeg turnert landet rundt alene med toraderen og holdt hundrevis av konserter for demente, syke og eldre fra Mandal i sør til Mehamn i nord.

«Blir du ikke lei og ensom av å reise rundt alene og bare spille for gamle og syke?», spør mange.

Svaret er et kontant nei. Det finnes nemlig ikke et mer ærlig, oppriktig og takknemlig publikum.

Når jeg underveis i konserten får øye på en tøffel under pleddet som tramper takten, sovende som stråler opp, en tåre som triller nedover kinnet når musikken bringer fram gamle minner, ei som synger med eller han med rullatoren som spontant kaster seg ut i dansen forstår du at du bidrar med noe som betyr noe.

Det er lønn for strevet – et levende bevis på hvor viktig kultur er for denne målgruppen, uavhengig av om det er sang, musikk, dans eller klovner.

Tilbake til barndommen

I reportasjen fra Pålsejordet bokollektiv for aldersdemente ser man de magiske øyeblikkene mellom klovnene og de demente. Gleden i øynene deres. Omsorg og varme. Improvisert og spontan lekenhet, sang og musikk som bringer den demente i kontakt med seg selv igjen.

For ett år tilbake opplevde jeg et minneverdig og illustrerende eksempel selv. Jeg er ute på turné og holder konsert på en skjermet avdeling for demente på Østlandet. På første rad satt Kari (74). Hun visste ikke hva hun het, hadde knapt språk, visste ikke hvor hun var og kjente ikke familien sin lengre. Hun satt rakrygget på første rad iført bunadssko – hun hadde insistert på å ha dem på da hun hadde hørt det var dansemusikk. Kari var født på Røros, hvor de danser bygdedansen pols fra nesten før de kan gå. Idet jeg begynte å spille kastet hun seg opp og bydde opp mannen på nabostolen. De kastet seg ut i dansen. Det eneste hun ikke husket og visste var at hun danset med mannen sin hun hadde vært gift med i over 50 år.

Medisin Uten bivirkninger

Det er ingen tvil om at det er behov for tabletter og medisiner for å lindre smerter og helbrede sykdommer. Samtidig mener jeg sang, musikk, klovner og kultur er et veldig viktig og undervurdert supplement, en medisin uten bivirkninger, som kan bidra til bedre humør, aktivitet, opplevelser og felles minner. Om en dement sekunder etter forestillingen er over kan ha glemt hva som skjedde, så var de tilstedeværende og opplevde gleden i nuet.

Ikke kutt kulturtilbudet

I en økonomisk presset hverdag i mange norske kommuner er dessverre ofte aktivitetstilbudet, aktivitørstillinger og kulturen på institusjonene svært utsatt for kutt – siden dette ikke er lovpålagte oppgaver.

Samtidig er det viktig å ha i bakhodet hvilken enorm betydning disse møtene og musikken kan ha for dem som får den. Et bidrag til en mer innholdsrik og betydningsfull hverdag, fylt med livsglede og kultur. Det fortjener våre syke og eldre.

Kanskje kultur og klovner burde komme på blå resept?

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.