Ulv er fanget på film, ved Råholt i Eidsvoll. Stedet er et villastrøk med tett trafikk og mye folk. Tidligere er ulv sett flere steder sør i Eidsvoll. Den – de, har krysset Vorma og vandret på begge sider av elven.

Ulv har vært ubehagelig nær både folk og fe i sommer. Hurdal, Gran og andre kommuner har opplevd en katastrofesommer. Katastrofen var varslet, og en logisk konsekvens av statsråd Helgesens politiske vedtak om lisensjakt i vinter.

Tidligere denne uken åpnet Fylkesmannen i Oslo og Akershus for skadefelling på en ulv, sett øst for Vorma. Jaktlaget var tett på, men jakten ble stoppe, og forlengelse ble ikke gitt.

Så dukker det opp ulv igjen og ny fellingstillatelse kommer. Problemet er at tillatelsene er kraftig regulert angående tid og geografi – det virker som om forvaltningen bevist forsøker å stikke kjepper i hjulene til jaktlaget.

I Stortingets «rovviltforlik» heter det at det ikke skal være skadegjører av betydning utenfor rovviltsonen. Med andre ord, ulv i beitesonen skal felles. Det kan virke som om forvaltningen ser bort ifra dette vedtaket.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever fri felling utenfor sonen, noe Stortinget altså er enig i. Det kan se ut til at vi har to store problemer i rovviltforvaltningen her til lands. Det ene er ulvene, det andre er en forvaltning som lever sitt eget liv.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at forvaltningen etterlever Stortingets vedtak – det ville være en god begynnelse. Det er ikke bra hvis forvaltningen pådrar seg, bevist eller ubevisst et rykte om å ha en egen agenda.

Evig eies, som kjent kun – et dårlig rykte.

Marius Røer Andresen er  leder for rovviltutvalget til Norges Bonde- og Småbrukarlag