Harstad fikk den første kunstgrasbanen i Norge, og det var den fjerde i hele Skandinavia. I 1977 gikk daværende fotballpresident Eldar Hansen ut og sa: «Det laget eller den kommunen som først anlegger kunstgress i Norge, får en støtte på en million kroner i STUI-støtte.» Banen i Harstad blei utgiftsført med fire millioner kroner, en anselig sum på den tida. Til sammenlikning vil kunstgraset på Myhrer i Eidsvoll komme på rundt 15 millioner. Målt mot 1977-kroner er nok dette atskillig rimeligere. Men fotballfolket i Nord-Norge har alltid hatt ambisjoner!

Jeg bodde i Harstad i 1977. På høstparten kom et gjeng blide svensker med maskiner og utstyr og starta arbeidet med å legge nytt dekke på Harstad Stadion. Etter at grunnarbeidet var ferdig, begynte legginga av sjølve «graset». Etter en dag var to bredder à om lag fem meter lagt. Det så fantastisk ut. En haug med unger i alle aldre, det må ha vært minst femti, fikk lov til å «prøvespille». Femti par sko blei pent stilt opp langs kanten av matta, litt av et syn! Og ungene boltra seg utpå det eventyrlige underlaget. Noen spilte fotball, andra turna, og en del bare løp fram og tilbake, og noen stupte kråke og rulla rundt og hylte og baste. Så stort stueteppe hadde de aldri sett før! Og uten møbler!

Å spille på kunstgras var helt fantastisk, etter år med elendige grasbaner (de to-tre som fantes i landsdelen) og bløt grusbane. Jeg var sjøl oldboys-spiller på den tida, og vi gamlinger oppdaga at å spille på det nye kunstgraset var som å spille på et teppegolv. Endelig gikk ballen dit vi sparka den!

Å anlegge en kunstgrasbane i Norge var noe helt nytt, og for Nord-Norges og Harstads vedkommende, litt av en fotballrevolusjon. I landsdelen var gode grasbaner en mangelvare, og kamper spilt på elendige grusbaner var regelen. Men dette var starten på en ny æra for fotball i hele Norge, og i åra som fulgte, blei det bygd baner over hele landet. Nesten 38 år etter starten i Harstad blei kunstgrasbane nr. 1000 ferdigstilt. Det var Hellvik Idrettslag i Brunnmyra i Eigersund som fikk æren av det.

Den nye banen i Harstad blei offisielt åpna 15. oktober 1977, med kamp mellom Harstad Idrettslag, (HIL) og Skeid Fotball (som da var et hovedserielag!) foran nesten 4000 tilskuere. Resultat blei 4-4, etter en jevn, dramatisk og god kamp. Et par kuriositeter verdt å nevne, er at i kampen som starta kunstgrasepoken i Norge, deltok blant andre harstadgutten Trygve Bornø. Han debuterte for HIL i 1959 (på grus!), var seinere i mange år fast på Skeid sitt gode lag og kunne skilte med 43 kamper på Norges landslag.

På HIL sitt A-lag deltok for øvrig en til da ukjent 17-åring fra Gratangen. Han var et stort talent, spilte noen sesonger for Tromsø IL, var trener for Rosenborg en periode, fikk en landskamp for Norge og var sjef for Norges kvinnelandslag som tok OL-gull i Sidney i 2000. Blei seinere Norges forbundskaptein: Per-Mathias Høgmo.

I 1977 var kunstgraset, som nevnt, som et teppe. Sklitaklinger var forbundet med en viss risiko for høl i fotballbuksa og brannsår. Nå har banene et belegg tilnærma likt naturgras. Matta i Harstad er for lengst bytta ut med mer naturlikt gras.

I disse dager ferdigstilles Eidsvold Turn sin kunstgrasbane på Myhrer. 40 år er gått siden jeg slo lissepasninger på kunstgraset på Harstad Stadion. Flott og litt vemodig å tenke på!

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.