Mor og favorittdatter på tur med NSB til nasjonalskatten Røros. På Eidsvoll ser vi over elva at ny-blokka til Dæhli’n bebos. Åpen vannstripe på Vorma. Skibladner i vinter-dokk i Mjøstrakter lengter sikkert sørover. Hold ut, våren er skikkelig i farta. Videre til Hamar, kjekt og greit. Byttet til tog med to vogner på Rørosbanen, valgte feil vogn, satt datter i forlegenhet, og deiset til slutt ned på riktig stolsete. Togvognene oste av nostalgi, og etter en stund også av diesel. Vi inntok vår medbrakte matpakke og tursjokolade med diesellukta som et selvsagt reisefølge. Vi koste vårs vettu.

Livet til halv pris

Vi ankom om kvelden, og delte en pizza. Vi tok Kjerkgata på alvor og studerte butikkvinduene nøye. Halleluja, halv pris av rød pris i alle butikkvinduer. Vi falt hverandre om halsen og gråt av glede. På hotellet planla vi morgendagen, shopping og gåing. Vi skulle virkelig gjøre Røros. Morgendagen ble dagen og vi skred til verket. Vi hadde det viktigste: lommebok, turfølelsen og varme sokker. Og hverandre da, så klabern.

Hærskare

Solskinn og halv pris av rød pris bidrar til sinnets munterhet. En hærskare av folk trasket foran kirken. Eller kjerka. Så vemodig vakker er kjerka at det ble gitt opp å ta et brukbart bilde. Mye bedre å kjøpe et postkort med et bilde tatt av en som veit å’n driver med. Postkort er et kort sendt i posten med et bilde på. Det ble brukt i skikkelig gamle dager for å si: «Hei, se hvor jeg er!» Varer mye lenger enn Snapchat, og kan festes på kjøleskapet med en kjøleskapsmagnet. Kjøleskapsmagnet er en magnet med et litt harry skilt hvor det står «shit happens» eller «home is where my love is».

Gjør døren høy

Dørene var kjempehøye og alle som har vært der vet at hele Røros er vakker. Det er ikke mange smek-ordene som er usagte om den Sør-Trøndelagse perle. Og; midt i solstripa, som den selvsagte opphøyde sitter Hans Hellighet i døråpningen; selveste katteslasken, og han eier verden. Det var ikke palmesøndag, men det lignet litt, bortsett fra at palmer ble erstattet med bæreposer. Det var jo strengt tatt ikke en søndag. Folket hadde vært på shopping, og la fra seg poser og luer og skjerf slik at Hans Hellighet Pus kunne la seg beundre og klappe. Rolig som skjæra på tunet, eller som katten i kjerkdøra, hilste Pus med halen høyt til værs på de heldige utvalgte. Det hersket ikke den minste Babylonske forvirring enda Pus ble tiltalt med lyseblå stemme fra disipler på mange språk. Verken vi eller Pus forsto hva som ble sagt, men det gjorde ikke noe, folk smilte, det holdt.

Kjerkpus

Røros kirke har vært gjennom en omfattende rehabiliteringsprosess, og alle disiplene var spente på å se innenfor. Det kunne vi ikke. Det kom en hyggelig dame ut og sa at det snart skulle være en vielse i kirken, og at vi dessverre derfor ikke kunne komme inn. Men, velkommen igjen en annen dag. Damen åpnet døra helt, og vi fikk se, et lite gløtt. Det gjorde Pus også, Hans Hellighet smatt inn.

– Uffda, du damen, katten forsvant inn i kirken!

– Ja.

– Men, det er kanskje ikke helt optimalt hvis dere skal ha en vielse her?

– Hvorfor ikke?

Jeg vet at det et sted står noe om å «la de små barna komme til meg». Hilsen Jesus. I antall menneskeår antar jeg at Hans Hellighet Pus var innafor.

LES FLERE INVITERT FRA BRIT:

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.