Nesten alle bryr seg om menneskene rundt seg. Noen er sære og liker isolasjon, men kommer en inn på dem, har de ofte svært mye spennende i ryggsekkene sine fra livene de har levd.

MEST VOKSNE

Enkelte ganger sitter jeg og teller navn på de jeg møtte. Ikke alle navn har et ansikt lenger, men det skulle bare mangle når en tror at en har hilst på minst ti tusen. Faktisk sitter minnet om en del barn også fast, de som allerede hadde en synlig personlighet.

Så er det livets forunderlighet at noen få bokstaver i et navn er nok til å skape en innvendig stemning om de en møtte. Yasir Arafat, Arne Arnardo, Lars Korvald, Egil Aarvik, Annie Skau Berntsen og nylig avdøde eksstatsråd Kjell Opseth hadde alle forskjellige livsoppgaver som syntes mens de levde – og som blir husket for sin innsats.

Bortsett fra Arafat i Beirut på 1980-tallet, møtte jeg de andre nevnte flere ganger. Og ved dette årsskiftet opptok tankene meg spesielt rundt Kjell Opseth – statsråden som trykket gjennom bruer på Vestlandet og aller mest hovedflyplassen på Gardermoen. Jeg tenker på lufthavnsjef Jan Finbraaten som på 1970- og 80-tallet ledet arbeidet ved charterflyplassen Gardermoen vest for vestre rullebane. Det ble noe av grunnlaget for Norges største både sivile og militære flyplass. 80.000 mennesker per døgn ferdes til og fra der nå. Jeg husker markeringene der den første, andre, tredje, fjerde osv. millionen flypassasjerer ble markert. Det var stort å bli bedt på festene for alle ansatte, noen hundre til sammen, når en nå tenker på at det nærmer seg 20-30.000 ansatte på og rundt – og at snart kanskje 50.000 berøres i sine daglige liv av denne enorme aktiviteten.

ALLE ORDFØRERNE

Møtene med nesten alle ordførere på Øvre Romerike siden 1960-tallet, er også verdt refleksjoner så lenge hjernen henger med. Den første som gjorde sterkt inntrykk var Bjarne Larsen i Ullensaker. Jeg husker også sykebesøkene og tankene vi delte hjemme hos han ved Kverndalen – mens kreften ikke lot seg stoppe… Den siste av de markante ordførerne etter Larsen, var Harald Espelund – still going strong. «Oppdagelsen» av han var jeg med på – morsomt å prate med Harald om – alltid!

Så var det Nils Nilsen, Mads Hveem og Egil Borgaard i Gjerdrum – Nils som jeg slo i – av alt! – en skytekonkurranse på familiedagen i Gjerdrum Skytterlag. Sølvet står i skapet!

Fabrikkeier og oppfinner av idrettsutstyr, Øyvind Granli i Eidsvoll, trodde mange var i slekt med meg – men han var gullverking og uvanlig initiativrik og driftig. Eidsvollhallen var et eksempel på det. Det er forskjell på i og y i et etternavn!

OG KONGEN, DA!

Den som er heldig i livet, får også en og annen passiar med kongen, og det var ingen liten begivenhet å bli buden til omvisning, servering og gi uttrykk for takknemlighet direkte til Hans Majestet for en veldig hyggelig oppmerksomhet fra han – med medaljen i 2008. Så fikk de som takket presentere seg for kong Harald, og han parerte med kunnskap, vidd og humor – og var sikker på at han hadde sett NRK-reporter Jon Herwig Carlsen et eller annet sted før! De hadde vært på dusinvis av seilerkonkurranser over nær sagt hele verden sammen! Latteren runget, vi oppdaget alle selve mennesket bak kongetittelen og mest tankevekkende: At vi må være på fornavn med han, alle sammen. Den høyeste av rang i Norge har ikke noe etternavn, annet enn «den femte» som er en V i romertall.

Men selv om Hans Majestet både er konge og et helt unikt menneske, er det likevel Jenny Søberg i Ormlia som gjorde mest inntrykk på meg, der hun hentet sitt vann i kanten av jordet nedenfor det beskjedne huset sitt oppå berget – med bøtte og i filttøfler, sommer som vinter. Før gjennom årtier bar hun vann også til dyrene sine fra brønnen, som etter hvert fikk ei håndpumpe.

Hun kom på trykk i lokalavisen den ene gangen i sitt vel 90-årige liv. Uten halsende paparazzi etter seg døgnet rundt… Hun hadde kommet fra Holm på vestsida av Forbergjordet for lenge siden, funnet seg en mann og stelte et hjem og et bruk til hun ikke orket mer. Lenger kom ikke Jenny, men for henne var det langt nok.

PERLER PÅ LIVETS SNOR

For meg er alle jeg møtte perler på livets snor, også de som tapte kampene de kjempet, eller vant. Ludvig og Nils og Lars og Anne-Lise – den rekka er også lang. Og de trengte oftere ei hånd å holde i, og et lyttende øre og hjerte nær seg.

Da håper jeg alle leserne får et godt år!

FLERE INVITERT FRA JOHN:

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.