Det er en av konklusjonene i Aftenpostens reportasje om de norske nettovergriperne som ble publisert fredag for en uke siden. Avisen har kartlaget 89 nordmenn som er siktet, tiltalt eller dømt for å ha spredt overgrepsbilder av barn. Jeg trenger sannsynligvis ikke å fortelle de av dere som ikke selv har lest reportasjen, at innholdet er tidvis sjokkerende. Det gjør fysisk vondt å komme seg igjennom teksten.

Aftenpostens reportasje er – dessverre – bare en av mange fra den siste tiden. I sommer avslørte VG det som skal være verdens største pedofile nettverk, og stadig er det «smådrypp» i andre medier, også i EUB, om lokale overgrep mot barn. Både fysiske overgrep, og folk som er tatt mens de er i besittelse av overgrepsbilder og videoer.

Går vi noen år tilbake i tid, må jeg innrømme at jeg selv tenkte at mange av disse sakene var overdrevet. Historiene framsto som for bisarre og ekstreme til å være sanne. Noen lesere husker kanskje «avsløringene» fra 80-tallet, hvor man kunne lese om satanistkulter som bedrev menneskeofring og seksuelle overgrep. Det var ikke grenser for hvor bestialske disse djeveldyrkerne kunne være. Og selv om det muligens fantes unntak, viste det seg at den store satanistkonspirasjonen var et fantasifoster, på lik linje med andre store konspirasjonsteorier. Bytt ut satanist med jøde, og du har en annen myte som har skapt frykt opp igjennom historien.

LES OGSÅ: Vil ikke hentes av mor

Tilbake i 2013 fulgte jeg en rettssak i Øvre Romerike tingrett. Et foreldrepar var siktet for grove overgrep mot sine to små barn og en tenåringsgutt. Barna fortalte om krenkelser, torturrom og andre helt hinsides opplevelser og hendelser, som var så horrible at første tanke var at dette måtte være fantasi. Men barna ble trodd av retten, og etter flere runder med anker endte det med at foreldreparet ble dømt til 17 og 18 års fengsel.

Selv om jeg intellektuelt hadde innsett tidligere at brutale overgrep mot barn skjedde, ble likevel denne rettssaken for meg en vekker. Foreldreparet som satt noen meter fra meg, framsto kanskje ikke som de skarpeste knivene i skuffen, men samtidig hadde jeg mest sannsynlig ikke reagert om de flyttet inn i mitt nabolag.

Den samme beskrivelsen kan brukes om mange andre overgripere. Sannheten er at det kan være nesten hvem som helst. Så er det store spørsmålet: hva kan vi bruke den informasjonen til…?

LES OGSÅ: Mistet grepet – men nekter for overgrep

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.