I Eidsvoll Ullensaker Blad 31. oktober skriver Arild Knutsen og Annette Svae fra Foreningen for human narkotikapolitikk om «det farlige skremmeriet og ungdommers rusbruk.» Dette som et tilsvar til Berit R. Ruud sin ytring etter et møte på Jessheim videregående skole om narkotika og rusproblemer. Knutsen og Svae har helt tydelig oppfattet setningen «10% av dødsulykker skyldes cannabis» som et utsagn om overdosedødsfall, men dette er vel snarere relatert til trafikkulykker. Vi ønsker å rette opp noen andre unøyaktigheter.

Knutsen og Svae skriver at rusbruken i Nannestad og Ullensaker har gått opp, men at de ikke ligger høyere enn landet for øvrig og viser til tall fra ungdataundersøkelsen fra 2019. Dette stemmer ikke.

Ungdata 2019 viser at kommunene i Gardermoregionen har betydelig høyere andel tenåringer som ruser seg på andre stoffer enn alkohol. Sammenlignet med tall fra omliggende kommuner i samme region og andre kommuner i og rundt hovedstaden er ikke tallene spesielt fravikende, mens hvis man sammenligner med andre kommuner og landet for øvrig scorer Nannestad og Ullensaker betydelig høyere på spørsmålene som omhandler cannabis og andre rusmidler både på ungdomsskolen og videregående skole (Ungdata, 2019).

Knutsen og Svae legger til grunn at færre drikker alkohol, «mens en større prosentandel har forsøkt mindre skadelig cannabis». I denne setningen gjemmer det seg to unøyaktigheter. For det første er det meget upresist å legge sammen tenåringenes bruk av alkohol og cannabis, som om det er noen som drikker og noen andre som «røyker». Det er ikke tilfelle. I en analyse av ungdatamaterialet ser man at det er de som debuterer tidligst med alkohol, som også drikker seg beruset hyppigst, og det er en klar sammenheng mellom mer omfattende drikking og bruk av cannabis. Vi finner bare unntaksvis at tenåringer svarer at de bruker cannabis, og ikke alkohol. Vi finner med andre ord ikke en tydelig preferanse basert på et valg, men snarere en utvikling med mer omfattende beruselse. I et forebyggende perspektiv er dette nyttig informasjon.

Videre påstår Knutsen og Svae at cannabis er «mindre skadelige». Det er en påstand med mange fasetter. Mindre farlig enn hva, eller bare mindre farlig. Vårt utgangspunkt er at tenåringer utsetter seg for unødig risiko når de bruker rusmidler. Risikoen knytter seg både til atferd under rus og til medisinske og psykososiale følger ved bruk av rusmiddelet. I dette ligger også potensielt alvorlige konsekvenser for en ikke ferdig utviklet hjerne. Å forholde seg til cannabis som «mindre farlig» å bruke for tenåringer er misvisende. Da blir det etter vår mening også galt å forsvare barns bruk av cannabis med at det er noe annet som kan være like farlig eller farligere.

Det vanskelige spørsmålet, som vel også må være «Foreningen for human narkotikapolitikk» sitt viktigste budskap, er hvordan vi innretter det forebyggende arbeidet. Vårt utgangspunkt er at mange unge, som følge av rusmiddelbruk, ikke får utviklet sitt potensiale. I folkehelsespråket betyr det i ytterste konsekvens å miste mange gode leveår. Vi er ikke uenige i at en god dialog er å foretrekke. Men at den gode dialogen skal rette seg mot å veilede tenåringer til «trygg» bruk av rusmidler, kan umulig være den beste løsningen i en universell forebyggende strategi. Vi mener at den gode dialogen må være basert på å redusere den risikoen tenåringer er villig til å sette seg selv og andre i.

Da er det greit at foreldre vet at rusvirkningen ved bruk av cannabis er; nedsatt hukommelse, nedsatt konsentrasjon og innlæringsevne, nedsatt refleksjonsevne og nedsatt reaksjon og koordinasjon. Det er også viktig å vite at dagens cannabisprodukter er mange ganger sterkere enn tidligere og har et langt større akutt skadepotensiale. Både tenåringene og deres foreldre bør vite at de akutte virkningene kan bli kroniske ved omfattende bruk, og at den unge hjernen er mer utsatt for denne typen skader enn en ferdig utviklet hjerne. De bør også vite at bruk av rusmidler, og ikke aller minst alkohol, forsterker tenåringshjernens manglende evne til å planlegge, vurdere risiko og styre impulser.

Foreldrene er de viktigste personene i tenåringenes liv. I ungdataundersøkelsen oppgir ungdommene foreldrene som de viktigste forbildene når det gjelder rusrelaterte spørsmål og holdninger. Selv om det ikke alltid oppleves slik er det foreldre som er de nærmeste til å hjelpe ungdom med å gjøre gode valg. Tenåringer trenger voksne som gir dem oppmuntring og ros. De trenger en samtalepartner som anerkjenner tenåringens følelser og tanker, og som samtidig kan utfordre og gi nye innfallsvinkler. Tenåringen trenger tydelige voksne som setter velmente, begrunnede grenser.

For foreldrene innebærer dette en balansegang mellom å både være en likeverdig samtalepartner og en grensesettende foresatt. Vårt råd til foreldre er å snakke med barnas venners foreldre, og bli enige om noen enkle, men gode felles grenser. Vårt råd til kommunen er å rigge foreldremøter på skolene som ramme for et slikt samarbeid.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.