Jeg har inntil nylig hatt et relativet enkelt syn på alle overvåkingskameraer som er satt opp rundt omkring på steder der folk ferdes. De er satt opp for å trygge vår tilværelse, vår hverdag. At man overvåkes på Oslo S, på et kjøpesenter, på trikken, toget eller flyplassen er helt OK for meg. Jeg prøver å være, og mener jeg er, en lovlydig person som ikke har noe å frykte ved å bli overvåket.

Kan et overvåkingskamera føre til at det blir mindre kriminalitet er det helt greit. Om et slikt kamera fanger opp et ran, et innbrudd, knivstikking eller et drap og de som gjør dette gjenkjennes, er dette til samfunnets beste og ikke noe som går utover den vanlig borger, tvert om.

Spørsmålet som hele tiden må stilles er likevel dette: Trenger vi å bli overvåket så mye og på hvilke steder er det greit å bli overvåket? Jeg har vært innom steder hvor jeg synes det er helt greit, det er på steder der det generelt ferdes mye folk og det skjer mange kriminelle handlinger.

I sommer har jeg ferdes en del i fjell, skog og mark og opplevd en ny type overvåking, som egentlig ikke er ment å være overvåking, men som til syvende og sist kanskje kan betegnes som ufrivillig kikking.

I skogen settes det ikke opp overvåkingskameraer, men viltkameraer. Når disse er satt opp av Statens Naturoppsyn eller andre offentlige instanser med klar melding om at de er satt opp i forskningsøyemed er det helt greit, men…

Det er et stort men. Det fins en rekke hobbyfotografer der ute med en drøm om å fange opp sjeldne dyr og fugler, det kan være bjørn, ulv, jerv, gaupe, ørn også videre. Disse kameraene er lovlig oppsatt om grunneieren godkjenner dem. Men det er kameraer ingen andre har særlig oversikt over.

De henger der på en furulegg og aktiviseres ved bevegelse. De er ikke lett å se og du hører ingen ting når bildene tas. De aktiviseres både av meg som turgåer og elgen som går forbi. For ikke å snakke om mitt tilfelle i sommer. Etter å ha latet vannet, oppdaget jeg at det sto et viltkamera på en trelegg. Eieren kan ha fått ganske mange bilder av meg i denne situasjonen, bilder han eller hun selvsagt ikke har ønsket å få, men som de har måttet se gjennom på sin jakt etter gode viltmotiver. Jeg hadde fortsatt ikke gjort noe ulovlig, det er tillatt å late vannet i skog og mark, men bildene som jeg antar ble tatt av meg, var det på ingen måte gitt tillatelse til. Kameraet var ikke merket. Hadde det vært et krav om merking også av private viltkameraer, hadde jeg nok sett plakaten og valgt et annet sted for lating av vannet. Jeg tror ikke ville dyr ville brydd seg om plakaten, så de som ønsker viltbilder hadde nok fått sine bilder av dyra uansett.

OVERVÅKING 2

Min holdning er ganske enkel, som skrevet, gjør jeg ikke noe galt er det ikke noe problem at jeg overvåkes for at samfunnet kan bli tryggere for alle. Men vi må også ta inn over oss at vi lar oss overvåke. Via vår egen mobil tillater vi at noen der ute overvåker nesten hvert skritt vi tar. Ved å si ja til hvor vi befinner oss, ved å dele og gi tilgang til bildene våre, lar vi oss overvåke. Jeg er ikke sikker på om alle er seg dette bevisst. Å legge ut flotte bilder fra eksempelvis sydenlandet gir informasjon om at der er huset tomt, det kan tømmes.

Jeg blir hjemme heretter. Ha en fin Olsok-kveld, kvelden som få utenom bror min feirer. Han blir 61 og gratuleres hermed med dagen. Jeg ønsker alle en fortsatt god sommer.

Fakta om overvåkningskameraer

Datatilsynet har omfattende regler for overvåkingskameraer og sier blant annet dette om viltkameraer:

  • Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.
  • Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes.

Flere Invitert av Erik Øsmundset:

Jeg trodde det nesten ikke før jeg opplevde det. Vår 10 år gamle oppvaskmaskin kunne repareres.

Glem Trolldalen – riv og bygg nytt

Erik Øsmundset er pensjonert redaktør for Eidsvoll Ullensaker Blad

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.