Berit Ruud liker dårlig at jeg opponerer mot hennes virkelighetsforståelse. Etter at hun fremsatte uriktige påstander i et meningsinnlegg 12.9.19 kom jeg til orde med korrigeringer. Likevel fortsetter hun å fremsette usannheter i et meningsinnlegg 19.9.19.

Ruud påstår at jeg skal ha truet lokalpolitiker Mahmod Ahmad, og at dette er politianmeldt. Politiet har skriftlig bekreftet at de ikke har opprettet noen slik sak.

Ruud påstår at SIAN skal ha tent på en koran som ble slukket av politiet. At noe slikt ikke fremkommer på videoopptakene, affiserer henne ikke. Politiet har skriftlig bekreftet at påstanden om koranbrenning ikke har noen rot i virkeligheten.

Ruud fremfører tendensiøse og usanne påstander om at SIAN sprer hat, frykt og så videre. Hennes personlige oppfatninger er mindre interessante og innenfor hva hun har lov til å mene. En hver får evaluere dem i lys av de to ovennevnte påstandene.

Det er individuelt hvordan folk reagerer på å høre virkelighetsbeskrivelser som kanskje er nye eller ubehagelige. Noen ganger er sannheten så guffen at det utløser følelser hos tilhøreren. Det er en del av livet, og om man ønsker å skjerme seg fra slikt, bør man gå et annet sted enn der SIAN driver folkeopplysning.

Fremfor å fremsette uriktige påstander og tendensiøse løst fundamenterte holdninger, bør folk som ikke liker SIAN sin virksomhet, fortelle hva konkret det er vi sier som ikke er i samsvar med teologi og empiri. Når jeg stiller det spørsmålet, pleier det å bli stille.