Charles Edward Anderson Berry døde 18. mars, 90 år gammel. Hva han hadde blitt til i USAs krigs - og etterkrigstid hvis han ikke hadde plukket opp gitaren, vet ingen, men det var nettopp det han gjorde. Og ble med det hele verdens Chuck Berry, mannen som etter manges mening oppfant gitarbasert rock. Spør hvilken som helt gitarist i populærmusikken, og inkludert noen i klassisk også, og de vil ganske sikkert fortelle at uten Mr. Berry, hadde ikke rocken vært slik vi kjenner den.

Berry singeldebuterte med sangen Maybellene i 1955, som raskt ble en stor suksess. Året etter kom Roll Over Beethoven, så fulgte hitene som perler på en snor: School Days, Rock and Roll Music, Sweet Little Sixteen, og rockehymnen over dem alle: Johnny B. Goode. En superlåt som suger deg inn i rytmen fra første gitaranslag, og som fortsatt får millioner av rockefans på føttene uansett hvem som spiller den på konsert eller et dansested.

Chuch Berrys låter som Too Much Monkey Business, No Particular Place to Go, Nadine, Sweet Little Sixteen, Run Rudolph Run, My Ding a Ling, You Never Can Tell også videre, satte standarden for en hel ungdomskultur som fortsatt lever i beste velgående. Verden var trøtt av krig og dens faenskap, unge mennesker ville ut av foreldrenes klør og bort fra det konservative låste systemet som hindret dem å leve. Rocken kom i rett tid og på rett sted, og er en kultur som alle har et forhold til uansett alder. På toppen av fyrtårnet som lyste opp mørket sto Berry, Elvis og Jerry Lee Lewis. Artister som leverte drivende rock, men i et sterkt rasedelt USA hadde svarte og hvite mennesker hver sine artister.

I 1959 ble Chuck Berry dømt til fem års fengsel og fikk nær 50.000 kroner i bot. Da han ble en fri mann igjen innså han at flere hvite britiske band som The Beatles og The Rolling Stones, hadde begynt erobringen av USA. Den svarte rocken var for nedadgående der, men disse bandene tok etterhvert dyden på USA med sine rå versjoner av blant andre Berrys fantastiske låter og spillestil. Hvite amerikanerne fikk nå øynene opp for sitt eget lands musikkultur, og resten er historie.

Over hele verden spilles Berrys låter, enten det er av giganten Bruce Springsteen eller av et obskurt band i en garasje i Namsos. Fellesnevneren er energi, glede, livsutfoldelse og suggererende rytmer. Alle kulturinteresserte har svært mye å takke Mr Chuck Berry for.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.