• Odd Reidar Humlegård

Men natteravner i Oslo fikk rokket ved tryggheten da ungdom nylig kastet stein etter dem.

Det samme fikk beboere som opplevde skyting og knivstikking i nabolaget. Bygda har mindre av den tunge kriminaliteten, og følgelig mindre politi, noe som også kan føles utrygt. Når det kastes stein, og lensmanns- og passkontorer blir færre, forstår jeg at folk kan reagere og spørre hvor det blir av politiet. Eller hvorfor vi har satt i gang en reform hvis den ikke gir et bedre politi?

må jobbe annerledes

For å svare må vi tilbake til 22. juli 2011, dagen trygghetsfølelsen ble revet bort fra landets borgere. Tiden etter vet jeg har vært svært tung for pårørende og overlevende, jeg har snakket med mange av dem. Det har også vært krevende år i politiet, vi fikk mye kritikk for vår håndtering. Både selvransakelser og Gjørv-kommisjonen krevde store endringer i måten politiet jobbet på. Og viktigst: Vi måtte igjen sikre trygghet for folk.

Også før 2011 var norsk og utenlandsk politi i gang med endringer. Globalisering, migrasjon og den teknologiske utviklingen gjør at det samfunnet vi skal trygge i dag, er et annet enn det vi hadde da jeg gikk ut av Politihøgskolen på åtti-tallet. Alt dette er bakteppet for politireformen. Det er derfor vi rokker ved strukturer og bygger om på tjenestene vi leverer til deg, til kommunen du bor i, til samfunnet vi lever i.

Ny struktur på plass

Vi har nå bygget ny struktur og lagt grunnlaget for å jobbe på nye måter. Alle tolv politidistrikter har fra 1. juni enheter for forebygging, etterretning og etterforskning, og én operasjonssentral som leder politipatruljen. Fra politibilen, i realiteten et mobilt kontor, jobber patruljen mer treffsikkert ved hjelp av god etterretning fra politiet og samarbeidspartnere. Disse funksjonene virker sammen og skal gjøre oss bedre i stand til å komme i forkant av kriminaliteten, både den som skjer ute på gata og bak lukkede dører i private hjem.

Tilgjengelighet til politiets tjenester

Vi ønsker færre passkontor for å sikre bedre kvalitet og sikkerhet, ikke for å gi et dårligere tilbud. Norske pass er så ettertraktet fordi de gir tilgang til et fritt samfunn med mange rettigheter. I en verden med store forskjeller, migrerer folk for å få det bedre. Men noen få vil begå kriminalitet eller terror. Hvem er hvem? Å kunne skjelne mellom ekte og falske pass har blitt en svært viktig kompetanse for politiet. Vi vil gjøre det nær sagt umulig å lage og bruke falske pass eller bruke falske papirer for å få ekte pass.

Vi har lagt ned lensmannskontorer på mindre steder fordi vi vil bruke ressursene våre mer målrettet. Hver kommune har fått en politikontakt som samarbeider med skolen, barnevern og helsevesen for å forhindre at kriminalitet skjer. Kommunen har også et politiråd, der vi blir enige om hva som er viktigst å prioritere politiets ressurser til. Noen er skuffet over at politikontakten må dele tiden mellom flere mindre kommuner. Dilemmaet for politimestrene og meg er stadig hvor mange ressurser vi setter inn hvor, og hvor vi tar dem fra.

Nye måter å jobbe på

Et sted vi kan hente ressurser, er gjennom digitalisering. Vi jobber med å utvikle nye tjenester til folk flest og nye verktøy for politifolk. Våpensøknader og flere anmeldelser skal kunne leveres på nett. Politibetjenter driver allerede politiarbeid på stedet. Med verktøy på mobil og nettbrett, starter de etterforskning umiddelbart etter hendelsen. Det gjør oss langt mer effektive, og gir bedre kvalitet. Lengre fram skal vi også få digitale løsninger for søknad om og saksbehandling av pass. Tid spart kan gå til å forebygge og etterforske saker, og være til stede der folk bor og ferdes.

Mer kriminalitet på nett

Men hvor ferdes vi egentlig? I økende grad på nett. Innbyggerundersøkelsen vår viste for første gang i 2017 at folk er mest bekymret for å rammes av kriminalitet på nett, og her har de lavest tillit til politiets evne til å gjøre noe. Det bekymrer meg. Nettsvindel av eldre, ulovlig deling av nakenbilder blant ungdom, ID-tyveri, cyberangrep mot virksomheter og myndigheter, vold og overgrep mot barn.

Vi vet at mørketallene er store, og de kriminelle er ikke nødvendigvis her til lands. Alle mine politisjefskolleger i andre land nevner kriminalitet på nett som vår tids store politiutfordring. I Storbritannia er over 50 prosent av kriminaliteten nå knyttet til bruk av IKT som verktøy. Mye tilsier at vi er på vei i samme retning. Vi må bygge kompetanse, og siden volumet er så stort, har vi ikke sjanse til å etterforske alt. Løsningen er å forebygge.

Utviklingen fortsetter

Vil alt dette gi dere et bedre politi, det politiet Norge trenger? Jeg mener ja. Vi må ha et politi som ligger foran i løypa, som kan hjelpe våre barn og unge å unngå kriminelle der de ferdes. Da trenger vi den gode, forebyggende politikontakten i kommunen, vi trenger en grunnberedskap og dyktige etterforskere i det fysiske rom. Men vi trenger også et politi som er til stede og skaper trygghet i det digitale rom. Politireformen handler om å klare alt dette.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.