Gartner og leder for komposteringsanlegget i Botanisk hage i Oslo, Nils-Petter Bergersen, spar jord over et blomsterbed. Jorden er kompost som Bergersen har utvunnet fra hageavfall og vissent løv.

– Det som er bra med kompostjord, er at du får den fulle økologien. Kompostjord tilfører mikroliv – amøber, bakterier, mark og småkryp som skrukketroll – altså de gode velgjørerne som bryter ned næringsstoffer i jorda slik at plantene kan ta dem opp, sier han.

Velgjørerne kryper ned i bakken og forbedrer jorden under.

Et utvalg kompost

Bak Zoologisk museum har gartnerne store hauger med kompost i ulike stadier. Komposten blander Bergersen med noe flis for å få struktur og slippe luft inn. I hagejorden du kjøper i butikken, blandes jord med torv, som gir CO2-utslipp når den graves ut. Den inneholder heller ikke de samme mikroorganismene.

– Torv inneholder ikke næringsstoffer, og den er sur, så den må tilsettes gjødsel for å få høyere pH. Dessuten minsker man sjanser for virus og sykdom ved å bruke stedbunden kompost, påpeker Bergersen.

I Botanisk hage bruker gartnerne likevel jord med torv til veksthuset og til planter i fjellhagen.

– Fjellplantene trenger næringsfattig jord som holder på vannet og opprettholder en kjølig temperatur. I veksthus består kanskje halvparten av jorden vi bruker, av torv. På friland bruker vi kun et par-tre prosent torv i all jorden vår, anslår Bergersen.

Torv, ikke jord

På forbrukermarkedet er bildet diametralt motsatt. På oppdrag fra Avfall Norge kartla Framtiden i våre hender (FIVH) i 2015 torvinnholdet i hagejord til forbrukermarkedet. Gjennomsnittet lå på 86 %. Jorden selges som plantejord, blomsterjord, reparasjonsjord og naturgjødsel, blant annet, og det gis få indikasjoner på at det som selges, i hovedsak er torv. Det skal sies at et par flere alternativer for torvfri jord har kommet på markedet siden i fjor, uten at det forandrer bildet nevneverdig.

FIVH mener hagejord med torv er et problematisk paradoks.

– Hagejord er et produkt som skal gi nærhet til naturen, og som fremstår som miljøvennlig. Da er det ekstra synd å tilsette et nærmest fossilt råstoff, sier Håkon Lindahl, rådgiver i FIVH.

Selv om man ikke bruker hele myra til torv, blir hele myra ødelagt hvis man først graver den opp, og karbonet som er lagret vil lekke ut. Miljøorganisasjonene anslår at minst en tredel av norske myrer er blitt ødelagt de siste 100 årene.

Alternativer

I Botanisk hage mener gartnerne at det burde være mulig å erstatte torv i jorden.

– Å blande inn sand gjør jorden lett å jobbe med. Man kan blande inn leire, som også holder på vann, men det er et større prosjekt. Og det gjøres forsøk med å blande inn kompostert bark, forteller Bergersen.

Hans kollega, gartner Andreas Løvold, raker kompostjord over røttene til et lønnetre, for å beskytte dem og forbedre jorden under.

– Torven har ikke egenskaper som er uerstattelige, det er bare veldig lettvint, mener han.

Avfallsstasjonene i Norge varierer med hensyn til hvor mye torv de blander i hagejorden de selger. Jens Måge, prosjektleder for biologisk avfallsbehandling i Avfall Norge, mener torv har liten verdi i hagejorden.

– Det gir struktur, men den vaskes ut. Torv gir mye luft og bygger ikke jorden på en varig måte, slik kompost gjør, med høyt innhold av organisk karbon.

På kompostportalen.no – der du får oversikt over norske avfallsstasjoner som selger kompostjord – tilbyr mange av avfallsstasjonene helt torvfrie produkter.

Langreiste kokosfibre

Helt enkelt er klimaregnestykket imidlertid ikke. Produsenter som har fjernet torven, bruker nemlig gjerne importerte kokosfibre i stedet.

– Kokosfiber må vaskes mange ganger før bruk på grunn av høyt saltinnhold. Har man sett på miljøkonsekvenser i de landene som driver med dette? spør Trond Knapp Haraldsen, seniorforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

Han mener debatten om torvuttak til jord er ute av proporsjoner.

– Det er småtteri sammenlignet med alt som blir borte i utbygging og nydyrking, sier han.

Like fullt er han klar på at torvbasert jord som selges til bruk i bed i hagen, har lite for seg. – Slike produkter er ikke særlig til nytte for plantene, siden selve torva er veldig næringsfattig. Der skal du ha et organisk materiale som danner mold, frigjør næringsstoffer og gir jordorganismene noe å jobbe med. Kompost er bedre.

Videre understreker han at man må skille mellom ulike bruksområder.

– I potter og verandakasser trenger man et lettvektsmedium som holder på vannet, gir luft og ikke blir for tungt. Der er torv uovertruffen, og kompost har ikke gode nok fysiske egenskaper.

Med høyt torvinnhold må du imidlertid gjødsle jevnlig.

– Du gjør det lettere for deg selv hvis jorden inneholder litt kompost og bitte litt mineralgjødsel, sier han.

Seniorforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Arne Grønlund, forklarer hva som skjer når man tar ut torv:

– Torv er dannet ved at planterester lagres i et vannfylt miljø. Mye vann gir lite oksygen, derfor konserveres det organiske materialet. Når man tar opp torva, kommer det luft til, da brytes restene ned til CO2.

Når torv skal utvinnes, grøftes myrene for å få ut vannet. Så tørkes myrene opp, før de harves.

– Så går man over med maskiner med store «ostehøvler», som tar fem til ti centimeter av det øverste laget. Avhengig av tykkelsen på myra kan man fortsette å høste i mange år.

Gjerne solgt mer

Hageland skulle gjerne solgt mer kompostjord, sier kategoriansvarlig Knut Tveit.

– Men vi trenger et stabilt produkt som torv for å greie å holde et stabilt næringsinnhold. Dessuten blir kompost tungt, og det er vanskelig å få tak i nok.

Han medgir at det kan fremstå villedende å selge 95 prosent torv som jord.

Administrerende direktør i Plantasjen, Rolf Baisgård, fremhever at det finnes ulike typer jord til hagebedene som forbrukere kan velge blant.

– Du kan få bedre jordprodukter enn de billigste og enkleste, som består mye av torv. Det henger sammen med hva man er villig til å betale, sier han.

MED TORV: Plantasjen plantejord: 99 prosent torv. Weibulls så- og kaktusjord, KRAV-merket: 98 prosent torv. Polarjord (Byggmakker): 98 prosent torv. Hageland kirkegårdsjord: 95 prosent torv. Floralux plantejord: 95 prosent torv. Felleskjøpet plen-/hekkjord: 93 prosent torv

UTEN TORV: Torvfri plantejord (Clas Ohlson) (kokosbasert). Hageland kompostjord (Inneholder bl.a. kokosfiber). Plantasjen blomsterjord, torvfri (Består av bl.a. kokosmel og hagekompost). Weibulls 100 % återvunnen jord (Felleskjøpet, Bauhaus).

Kilde: framtiden.no

Lag din egen hagekompost

Hagekomposten bør legges til et sted i halvskygge, og den bør være minst en kubikkmeter stor. Legg kvist og kvast i bunnen, eventuelt flis, slik at komposten får luft. Legg så ugress fra luking og løv oppå.

Vend komposten, helst en til to ganger i uken. Det er viktig for å tilføre oksygen, slik at nedbryting kan skje raskt. Ikke vend inn for mye kvister, de binder nitrogen i omdanningsfasen. Temperaturen inni komposten bør være på 45–70 grader. Mål gjerne en til to ganger i uken. Et billig temperaturmåler fra jernvarehandel plassert på skaftet på en rive, som stikkes godt inn i haugen, kan hjelpe deg å ha kontroll. nHvis du er plaget med iberiasnegler, vær obs på at de kan overvintre i komposten.

Kilde: Nils Petter Bergersen, gartner i Botanisk hage

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.