Elvira Sofie (4) tapte kampen mot kreften, bare fire å gammel. Nå ønsker foreldrene å bidra til å styrke kreftforskningen i Norge.

– Det er altfor mange barn som dør av kreft. Med et bedre og videre behandlingstilbud kan man unngå akkurat dette, og da kreves det midler til forskning. Derfor startet vi minnefondet til Elvira. Hver eneste krone teller og kan være med på å gjøre en forskjell. Vi har ingen barn å miste til kreft, sier Veronika Karlsen.

OPERASJON

– I januar 2016 fikk Elvira Sofie diagnosen anaplastisk ependymom, en ondartet hjernesvulst etter noen måneder med diffuse sykdomstegn. Det ble operasjon på Rikshospitalet, hvor de fikk fjernet det meste av svulsten, men dessverre ikke hele. Etter noen uker var det rett på behandling med cellegift, noe Elvira taklet dårlig så kort tid etter operasjonen og det ble mange sammenhengende måneder på sykehus. I mai 2016 fikk hun noen uker med pause før det bar av gårde til USA for protonstråling i to måneder. Dette taklet hun heldigvis veldig godt og vi hadde to fine måneder der nede med opplevelser og eventyr, forteller mamma Veronika.

CELLEGIFT

Vel hjemme igjen i midten av juli var det rett i gang med nye måneder med cellegift og sykehusinnleggelser. Siste kuren fikk hun desember 2016.

– Da var hun helt utslitt og vi var alle veldig klare for et nytt år uten behandling. Nå var det MR hver tredje måned som sto på planen, for å følge med på restsvulsten. Den lå i ro i noen måneder. Men våren/tidlig sommeren var det endringer på bildene. Vi hadde en fantastisk sommer og høst. Vi reiste alt vi kunne så lenge Elvira sin form tillot det, dro på eventyr og brukte hver dag for alt den var verdt. Elvira, storebror Jerv Andreas og lillebror Filip var storfornøyde, forteller Karlsen.

MORFIN

Mamma forteller at de først i november/desember merket at Elvira begynte å få smerter.

– I slutten av november måtte hun begynne på morfin. I midten av desember økte smertene, og vi måtte øke morfinen hyppig. På julaften hadde hun et par timer hvor hun var våken, etter dette var det stort sett bare søvn og veldig lite våkentid før hun trakk sitt siste pust med mamma og pappa ved sin side 28. desember. Takket være hjemmesykehuset på Ahus og palliativt team fikk vi være hjemme der hvor Elvira følte seg tryggest helt til siste slutt. Det er vi veldig takknemlige for. Vi synes det er skremmende å lese om hvor langt Norge ligger etter mange andre land når det kommer til forskning og prioriteringer på dette, sier Karlsen.

LES OGSÅ: – Det er godt gjort av farfar å sykle så langt

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.