• Trangt: Det er trangt om plassen på den aktuelle strekningen i Hjeravegen.
  • 80-sone: Det er 80-sone på strekningen.

– Nå må det tas grep her før det er for sent. Det føles som vi kjører med livet som innsats her.

Morten Sanders tar imot EUB hjemme på gårdsplassen i Hjeravegen 273 like ved Bøn stasjon i Eidsvoll. Opp fra eiendommen er det en bratt bakke, noe som er spesielt utfordrende i vinterhalvåret. På fylkesveien de må kjøre utpå er det 80-sone i dag.

Flere ulykker

– Det er ikke merket med at det er utkjørsel, noe det absolutt burde vært. I tillegg er sikten ekstremt dårlig. Den ligger i en sving, og veiene egner seg heller ikke for den fartsgrensen som er satt. Vi har også hatt påkjørsler og nestenulykker i utkjørselen vår, poengterer Sanders.

Øverst på parets ønskeliste står merking av utkjørselen og senking av fartsgrensen.

– I den ene kjøreretningen oppe på hovedveien har vi noe sikt, men i den andre ser vi ingenting før vi er oppe på hovedveien. Det er klart det er skummelt. Vi kvier oss for å kjøre utpå med bilene, sier Sanders.

Han forteller at de i vinter fikk en traktor over panseret på én av bilene.

– Den høye fartsgrensen på veien gjør også at det er mer eller mindre meningsløst at politiet holder laserkontroller her. 80-sone her blir helt meningsløst, og vi føler oss maktesløse.

I sitt svarbrev viser Statens vegvesen blant annet til at den generelle fartsgrensen utenfor tettbebygd strøk er 80 km/t.

Ber om ny vurdering

– Særskilt fartsgrense skal brukes på veier med mange avkjørsler, mye aktivitet langs veien og randbebyggelse. Hovedregelen er videre at veivesenets regneark «Fartssoning» – beregning av hastighet», skal legges til grunn ved vurdering av fartsgrensen utenfor tettbebygd strøk.

– For oss skal og bør trafikksikkerheten ha størst prioritet. Vi forstår ikke hvordan det kan settes 80-sone her. Flere steder er det kun plass til én bil i bredden, og det hjelper ikke om bilistene skal avpasse farten etter forholdene. Det holder at én holder fartsgrensen og dundrer inn i panseret på én av våre biler. Det kan få fatale konsekvenser. Derfor sier vi ifra nå, i håp om å bli lyttet til, sier Morten Sanders.

Han ber Statens vegvesen se på saken én gang til.

– Vi har en følelse av at de har sittet bak skrivebordet, sett på kartet og gjort sine vurderinger med bakgrunn i det. Vår oppfordring er at de tar seg en tur hit og opplever trafikkbildet med egne øyne, understreker Sanders.

Nei til lavere fartsgrense

Vegvesenet mener det ikke er grunnlag for å endre fartsgrensen på veistrekningen.

Trond Kristoffersen i veivesenet viser til deres svarbrev i saken.

– Veiens geometri skal ikke gi grunnlag for bruk av redusert fart. At en vei har skiltet 80 km/t som øvre fartsgrense, betyr ikke at det nødvendigvis vil være mulig å holde en slik hastighet. Det er trafikantenes ansvar å avpasse farten etter forholdene, står det i svarbrevet. Det henvises videre til politiet for håndheving av fartsgrensene. Veivesenet nekter også å sette opp fareskilt, da de hevder dette «bare skal settes opp hvor faren er vanskelig å oppfatte i tide av fører som ferdes med nødvendig aktsomhet, eller hvor faren er vesentlig større enn man kan forvente». I brevet påpekes det også at målet med fartsgrensekriteriene er å ivareta trafikksikkerheten, blir respektert, kan forklares og er greie å håndheve. 80 km/t er den generelle fartsgrensen utenfor tettbebygd strøk.  

– Med utgangspunkt for gjeldende kriterier er det ikke grunnlag for å endre fartsgrensen på nevnte veistrekning, står det.

Fakta fartsgrenser i Norge

  • Er 80 kilometer i timen utenfor tettbygde strøk og 50 km i timen i tettbygde strøk.
  • Særskilte fartsgrenser er angitt ved forbudsskilt, og strekker seg fra 10 km i timen til 110 km i timen.
  • Høyeste tillatte hastighet var 90 km i timen før 2000 og 100 km i timen før 2014.
  • Generelle og spesielle fartsgrenser skal angi grensen for høyeste, lovlige kjørefart på en vegstrekning.

LES OGSÅ: Derfor vil ikke Statens vegvesen senke hastigheten