• GIR ALT: Astrid Nygaard er preget av at hun har Parkinson. Med god hjelp fra Eidsvoll kommunes fysioterapeut Kaleem Malik, trener hun iherdig for å holde sykdommen i sjakk.
  • SAMMEN: Sammen med Eidsvoll kommunes fysioterapeut, Kaleem Malik, trener Karin Michalsen (bak f.v.), Else-Marie Maudahl og Astrid Nygård for å holde sykdommen i sjakk.

Hver onsdag formiddag møter Parkinson-pasienter opp på Gladbakk bo- og aktivitetssenter. En bokstavelig talt livsviktig time med trening ligger foran dem. Under oppmuntrende ledelse av Eidsvoll kommunes fysioterapeut, Kaleem Malik, utfører de øvelser som er spesielt tilrettelagt for denne gruppen pasienter.

– JEG BLE USTØ

Astrid kan ikke eksakt peke på et skjellsettende øyeblikk da hun forsto at hun ikke var frisk lenger.

– Jeg merket at jeg ble ustø. Det er vel en sju, åtte år siden, tenker jeg. Jeg fikk konstatert at jeg hadde fått Parkinson, forteller hun.

66-åringen er merket av sykdommen. Hun har mye smerter, særlig i nakke og skuldre, og må behandles både med plaster og tabletter. Astrid sitter urolig og må stadig ufrivillig bevege kroppen.

– Jeg har ikke skjelvinger, men er plaget av en konstant uro i kroppen som fører til at jeg ikke klarer å sitte stille. Jeg må rugge på meg, og det blir jeg veldig sliten av. Det finnes ingen kur som gjør oss friske av Parkinson. Det eneste som hjelper er trening, trening, trening. I tillegg til å trene her på Gladbakk, trener jeg på treningssenteret på Gruemyra to timer i uka.

– Er Parkinsson arvelig, tror du?

Astrid blir stille og gråtkvalt.

– Farmoren min hadde Parkinson, svarer hun og kjemper med gråten.

– BLIR EMOSJONELL

– Parkinson medfører også inkontinente tårekanaler. Der er en del av sykdommen. Man blir mer emosjonell, og det er vanlig å ta til tårene, forklarer Karin Michalsen. Hun og Astrid har både alder og sykdom felles.

– I 2011 merket jeg at noe ikke stemte. Jeg ble så stiv, fikk skjelving i venstre hånd og vondt i armen. Etter en tid, ble det konstatert Parkinson. Det finnes ingen kur som gjør oss friske igjen. Derfor er trening så viktig. Jeg trener flere steder og er med i ETFs gymnastikkparti. Slik holder jeg meg i form.

DEMENSPROSJEKT

Det forskes på om det kan være en sammenheng mellom Parkinson og demens.

– Vi er med i et forskningsprosjekt på Ahus. 80 prosent av Parkinson-pasientene får demens, forteller Karin. – Heldigvis, på Ahus konstatere de at jeg i alle fall ikke er dement, sier Else-Marie Maudahl (81).

Hun kommer kjørende fra Hurdal hver onsdag for å trene på Gladbakk.

– I Hurdal er det ikke noe slikt tilbud, og det betyr mye for meg å være med her å delta i tilrettelagt trening. Nå må jeg bare være litt forsiktig fordi jeg har fått et brudd i ryggen, forteller hun.

Else-Marie fikk diagnosen i 2009, og det syntes hun egentlig var en lettelse.

– Jeg var veldig mye ekkel i kroppen, men legen kunne ikke si hva det skyldtes. Da det ble konstatert Parkinson, fikk jeg noe å forholde meg til.

– Kjører du bil selv til og fra Hurdal?

– Ja da, tenk at når jeg setter meg bak rattet, blir alt bra. Jeg slapper av og konsentrerer meg bare om kjøringa. Alt annet forsvinner, og det er så godt! smiler Else-Marie.

Også hun har familiemedlemmer som hadde Parkinson.

– Både far og tante hadde sykdommen, forteller hun.

FIRE PÅ TRENING

Det kan være opptil ti personer på onsdagstreningene på Gladbakk, men sist onsdag var det bare fire damer. Foruten Astrid, Else-Marie og Karin, var Inger Jensen (70) med. Også hun er «treningsnarkoman» - både på Gladbakk og andre steder. For henne startet det hele med en skjelven arm.

– Jeg klarte nesten ikke å skrive. Armen ble stiv, og det stoppet helt opp. Jeg ble så sint at jeg kastet kulepennen i gulvet. Etter en del fram og tilbake, fikk jeg konstatert Parkinson. Nå har jeg mistet både smak- og luktesansen, og jeg kan ikke synge lenger. Det er et savn. Jeg likte å synge, forteller Inger.

Hun, i likhet med de andre damene, ble ufør og måtte slutte å jobbe.

– Men nå jobber jeg noen timer i uka igjen. Det er en kontorjobb hvor jeg står fritt, og det er bra. Stress er ikke bra for oss Parkinson-pasienter.

TROR DET ER MØRKETALL

Eidsvoll kommunes fysioterapeut, Kaleem Malik, ønsker seg flere å trene.

– Det har vært opptil ti på trening, men jeg ønsker meg flere. Jeg tror det er mørketall der ute. Det er flere som har Parkinson enn dem som kommer hit. Disse pasientene vil jeg nå ut til. De vil få et lettere liv med tilrettelagt trening. Dette er et tilbud gjennom fysioterapi- og ergoterapitjenesten i kommunen, og det er bare å ta kontakt, sier fysioterapeuten.

– TRENING ER VELDIG VIKTIG

Malik kan ikke få understreket nok hvor viktig trening er for Parkinson-pasienter.

– Ved å trene opprettholder man god funksjon, noe som gir en enklere hverdag. Det går fortere mot en invalidisering om man ikke trener. Det, i tillegg til medisinering, hjelper til å holde sykdommen i sjakk. Og som sagt – vi ønsker å nå ut til flere, sier fysioterapeuten.

Om Parkinsons sykdom

  • Parkinsons sykdom er en sykdom som blant annet påvirker kroppens evne til å bevege seg.
  • Sykdommen er karakterisert ved minst to av tre hovedsymptomer. Disse er redusert evne til å gjøre viljestyrte bevegelser (hypokinesi), en spesiell form for muskelstivhet (rigiditet), og skjelving (tremor) som typisk er mest uttalt når kroppen er i hvile. 
  • Symptomene skyldes først og fremst en nedsatt mengde dopamin i hjernens basalganglier, og symptomene bedres blant annet ved at man gir medikamenter som øker dopamininnholdet i hjernen.
  • Den viktigste risikofaktoren er høy alder. Parkinsons sykdom rammer 1-2 prosent av befolkningen over 60 år.

Kilde: Store medisinske leksikon

EGEN FORENING

I Norge i dag er det rundt 8000 mennesker som er rammet av Parkinson. De har egen forening – Norges Parkinsonforbund. 

Norges Parkinsonforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Oslo og Akershus har sin egen fylkesforening. 

Foreningens mål er: 

«Å arbeide for at alle pasienter og pårørende kan oppleve best mulig livskvalitet i hverdagen, at den enkeltes menneskeverd blir respektert som likeverdig med alle andre i samfunnet. Respekten for den enkeltes autonomi og integritet skal være uavhengig av individets fysiske og psykiske situasjon»

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.