• LAVVO: Lavvo er løsningen på blant annet klasseromsmangelen i Hurdal. Illustrasjonsfoto.
  • TRANGT: –Det er et behov for å øke kapasiteten på skolen og det er behov for flere klasserom, sier Hurdal-ordfører Runar Bålsrud. Arkivfoto.

– Det ble gjort helt klart at årsaken til lavvoløsningen var at skolen har for få klasserom til alle elevene, sier Rafdal.

Kommunalsjef Hege Brænna mener at situasjonen er mer nyansert enn som så.

UTESKOLE EN GANG I UKA

– Under vårens informasjonsmøte, ble vi presentert problemstillingen. Det ble gjort klart at for å få klasseromskabalen til å gå opp, så måtte 1.-klassingene ha en utedag i uka. Hvis det ble for kaldt, eller om det regnet for mye, skulle det settes opp en lavvo som ungene kunne gå inn i. Jeg har for så vidt ikke noe imot at ungene er ute en dag i uka, men årsaken til det er altså for få klasserom på skolen, sier Rafdal, som sitter i kommunestyrt for Høyre.

– Hurdal skole og kultursenter sto ferdig for fire år siden. Ble skolen bygd for liten, Rafdal?
– Ja, vi visste at skolen fort ville bli for liten, men den gangen kunne kommunen ikke låne mer penger. Nå har vi i et par år vært klar over at kapasiteten er sprengt, men det er ennå ikke bestemt tid for utvidelse, sier Rafdal.

– Torsdag var det skolestart her i Hurdal. Hvor er lavvoen, Rafdal?
– Den er ikke påbegynt ennå. I dag har vi fått opplyst at det jobbes med å få igjennom en byggesøknad. Rektor fortalte i dag at nå går man inn for plan B – det vil si at romoversikten skal gjennomgås i et forsøkt på å få kabalen til å gå opp, svarer han.

Rafdal tror imidlertid at elevene ikke kommer til å lide under plassproblemer.

– Det er de som jobber på skolen som det kommer til å bli mest trøblete for. Dette lager ekstremt vanskelige arbeidsforhold for de ansatte her på skolen, mener Rafdal.

– Kommunalsjef Hege Brænna sier at en årsak til lavvoløsningen for 1.-klassingene, er å søke en mykere overgang fra barnehage til skole.

– Det er vel og bra med myk overgang, men hovedårsaken til lavvo og rokeringer av klasserom, er ikke myk overgang. Vi foreldre fikk i våres beskjed om at skolen var for trang og at det ikke var klasserom nok til alle, svarer Rafdal.

INKLUDERENDE OG MYKERE

Kommunalsjef i Hurdal, Hege Brænna, vil ikke si at årsaken til at førsteklassingens lavvotilværelse, skyldes kun mangel på klasserom.

– Førsteklassene har i flere år hatt en dag i uken som uteskole. Vi har startet et prosjekt – «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» som skal gå over ett og et halvt år i regi av Utdanningsdirektoratet. I tillegg ønsker vi å jobbe med å gjøre overgangen fra barnehage til skole mykere, sier hun.

Brænna går ikke med på at årsaken til at 1.-klassingene i Hurdal skal ha en skoledag i uka i lavvo, og ellers ikke ha noe fast klasserom, er mangel på plass.

– Jeg tror vi må nyansere dette bildet, sier hun.

NYTT PROSJEKT

– I det nye prosjektet jobber vi blant annet med inkludering og myk overgang til skole. Vi skal også se på det beste læringsmiljøet og framtidas skole. Alle jobber dedikert sammen om dette, sier hun.

– Gir lavvo som klasserom en mykere overgang fra barnehage til skole?
– Det stemmer at 1.-klassingene skal bruke lavvo, men det er ikke kun av plassmangel. Det er en del av prosjektet vårt, ser Brænna.

– Stemmer det at de samme elevene ikke får noe fast klasserom, men skal være litt her og der?
– Det stemmer at de skal benytte flere læringsarenaer. Vi må se på framtidas skole, og det er ikke sikkert at den er slik at elevene kommer til å ha tilknytning til ett klasserom. OECD har lagt fram en ny rapport om framtidens skole som støtter at framtidens skole vil ha flere læringsarenaer enn tradisjonelle klasserom.

– Er det for mange elever ved skolen i Hurdal i forhold til plassen som er til rådighet?– Vi utreder kapasiteten og det vil komme en politisk sak om dette i løpet av høsten, men den er ikke prekær. Vi vet at kapasiteten på skolen er sprengt om tre år dersom antall elever og vekstprognoser er stabile.

– Så dere har nok klasserom?– Vi drifter forsvarlig, svarer kommunalsjef Hege Brænna.

BESLUTNING OM UTVIDELSE I DESEMBER

– I desember kommer det en sak i kommunestyret om utvidelse av skolen. Da må vi ta en beslutning, sier Hurdals ordfører.

– Det er et behov for å øke kapasiteten på skolen og det er behov for flere klasserom. Om politikerne går inn for utbygging, kan det nye bygget stå klart høsten 2020, sier Runar Bålsrud.

LØSES INTERNT

– Inntil det må plassproblemet løses internt. Administrasjonen har sett på flere alternative løsninger, sier ordfører Runar Bålsrud.

Han opplyser at det 1. august kom en ny lov om at overgangen fra barnehage til skole skal gjøres mykere.

– Sett i lys av dette, er lavvoløsningen god. Det er en stor utfordring for de yngste å sitte stille ved en pult i flere timer, og det kan være godt å ha flere arenaer å bevege seg på. Lavvo er derfor en kombinasjon av trangboddhet og den mye skoleovergangen, sier ordføreren.

– Hadde ikke brakker vært en midlertidig løsning, Bålsrud?

– Det har vært et tema, men ble lagt bort. Vi hadde brakker i barnehagen, og det ble veldig dyrt på kort sikt. Det er mye infrastruktur som må på plass. Vi kunne gått inn for brakker, men da ville en utvidelse av skolen blitt utsatt.

LES OGSÅ: Gikk i fakkeltog for ny skole

Fakta

I januar 2014 ble Hurdal skole og kultursenter tatt i bruk.

Skolen er dimensjonert for rundt 300 elever.

Skolen erstatter bygdas tidligere tre skoler – to barneskoler og en ungdomsskole.

Hurdal skole og kultursenter ligger rett ved Brustadtunet i Hurdal sentrum.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.