• BEKYMRET: Tonje Brenna, gruppeleder for Ap i Akershus fylkesting, mener det er et demokratisk problem at så få kvinner er med i politikken.
  • MANGE MENN: Det er mange menn i den kommunale politikken på Øvre Romerike. Hurdal kommunestyre er intet unntak.

– Heldigvis har det skjedd mye på de tre tiårene. Jeg bodde i Nes da jeg ble politisk aktiv, forteller Trøen, som i dag representerer Høyre på Stortinget.

VELKOMMEN TIL KVINNEN

Hun forteller at hennes første politiske møte selvfølgelig ble ledet av en mann:

– Da jeg kom inn i rommet, ønsket han velkommen til kvinnen, og la til følgende: «Legg merke til at hun har pyntet seg». Heldigvis har mye endret seg siden den tid.

I dag har Trøen fått selskap av mange kvinner, men ikke mange nok.

– Hvorfor tror du ikke kvinneandelen er større i politikken? Vil ikke kvinner inn, eller blir de ikke stemt inn?

– Årsakene er nok flere. Vi kan starte på toppen. Ofte bekles denne plassen av en mann. Det burde vært femti-femti. Vi må se på hele representasjonen, og der har partiene et stort ansvar ved å kvotere inn kvinner. Og kvinner må tørre å ta ansvar. Det må skapes en større balanse mellom familie, jobb og politisk karriere. Dette vil nok se annerledes ut om noen år. Jeg opplever at jenter og gutter som vokser opp i dag føler seg mer likestilte enn generasjonene før dem. De tar felles ansvar for familie og hjem, sier Trøen.

et demokratisk problem

Tonje Brenna er gruppeleder for Ap i Akershus fylkesting. Hun mener at politikken taper mye på at kvinnerepresentasjonen er så lav.

– Er det et demokratisk problem at så få av representanter for halvparten av Norges befolkning står på sidelinja når viktige beslutninger fattes?

– Ja, det er et stort problem at halvparten av Norges befolkning ikke er med i styre og stell. Det samme gjelder for flere andre grupper i samfunnet, for eksempel innvandrere, sier Brenna.

– Hva taper politikken på at kvinner ikke er representert?

– Politikken taper perspektiv på ting. Et eksempel er at kvinner og menn kan ha ulikt syn på trafikk. Et sted hvor det skulle anlegges en parkeringsplass, la kvinnene vekt på hvordan belysningen var, mens mennene var opptatt av hva det kostet. Ved kvinnefravær, taper vi summen av perspektiver. Ulike mennesker har ulikt syn på saker, sier Tonje Brenna.

– ENDRINGER PÅ GANG

Statsviter Svein Tore Marthinsen mener at om noen år vil trolig kvinner være i flertall i styre og stell.

Han peker på at endringene nå viser seg i den nasjonale politikken, hvor flere av partilederne er kvinner og at kvinnerepresentasjonen på Stortinget er på veg opp. 
– Der har kvinnene kommet seg fram. Hvorfor det er så vanskelig i kommunestyrene på Øvre Romerike, kan det være ulike forklaringer på – det går med mye tid til lange møter, det er noe man må gjøre i fritida si, det er mye å sette seg inn i forkant. Kanskje dette appellerer mer til menn? Lokallagene har en rekrutteringsjobb å gjøre. Det er en fordel med et bredt sammensatt kommunestyre, sier han.

Også når det kommer til samfunnet generelt, mener han at det er endringer på gang. – Det vil ta noe tid før tallene endrer seg. Nå er det jentene som tar utdannelse og er best, og om noen år tror jeg at kvinner vil være i tet, sier Marthinsen.

GUBBEVELDE

 Kvinneandelen i de lokale kommunestyrene er lav. Og de som finner vegen dit, kommer inn i et «gubbevelde». De som fatter de viktigste, politiske beslutningene er i snitt godt voksne menn mellom 45 og 66 år. 120 av Norges ordførere er kvinner, noe som utgjør 28 prosent.

Målet er at det skal være minst 40 prosent kvinner, eller maksimum 60 prosent menn, på partienes valglister. Dette er langt fra noen realitet når kommunestyrene settes sammen i Øvre Romerike-kommunene.

Verst er det i Hurdal. Av 17 politikere, er bare tre kvinner. Det er en prosent på 17,6 kvinner. I Nannestad er åtte av 31 representanter kvinner. Omregnet til prosent: 25,8. Eidsvoll har 35 seter i kommunestyret. På åtte av dem sitter det kvinner – og det blir tett oppunder 30 prosent.       

Ullensaker er best i den politiske klassen. Der er det 45 kommunestyrerepresentanter, og 20 av dem er kvinner. Det blir en andel på 44,4 prosent.   

MENN ER LEDERE    

I kommunesektoren råder det et gammeldags kjønnsrollemønster. Av alle ansatte er det 81 prosent kvinner. De ledes av menn. På dette området har det ikke vært bevegelse siden 2008, viser tall fra SSB.

Mens det nå er flest jenter som tar høyere utdanning, er det menn som sitter i de ledende posisjonene. Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn lå i 2016 på 530.100 kroner og for  kvinner 354.000 kroner. Andel menn blant ledere i alderen fra 20 til 66 år, var i fjor på 65,1 prosent.

Menn tjente i 2016  i snitt 176.000 kroner mer i sammenlignet med kvinner. Av dem med høyere utdanning, utgjør kvinnene 34,5 prosent. Menn står for 28,6 prosent. 65,1 prosent av ledere er menn.

LES OGSÅ: Likestilling i 2015?

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.