Marta Botne passer liksom ikke inn i prestefolden. Ikke fordi hun er kvinne - det er jo annenhver prest bortetter, men fordi hun har en historie som er litt annerledes. For henne har ikke prestegjerningen og gudstroen alltid vært like selvfølgelig. På et tidspunkt meldte hun seg sågar ut av Den norske kirke. Og hun har en stor pasjon for tango. Titt og ofte tar hun og mannen Kjetil Håkon seg en svingom før middag.

KOM SOM FORELSKET KVINNE

Marta kom ikke til Eidsvoll forå gå til en prestegjering. Nei da, hun kom som forelsket kvinne i 2002 - da fra en kapellanstilling i Oppegård. I 2007 fikk hun jobb som Folkehelsekoordinator i kommunen.

Men vegen til Råholt og kjærligheten, der hadde ikke vært noen dans på roser - tvert om.

- Jeg ble ordinert til prest i Bodø, og var i min første prestetjeneste under flystyrten i Torghatten ved Brønnøysund, forteller hun.

6. mai 1988 styrtet et norsk Widerøe-fly under innflygning til Brønnøysund lufthavn. 36 mennesker mistet livet.

- Det, og andre omstendigheter, førte til at jeg ble utbrent på alle områder. Det var altomfattende, forteller Marta.

Det ble for mye, både for henne og mannen, og de ble skilt i 1997.

- Kvinne og skilt prest - hvordan ble det tatt imot i kirkelige kretser?

- Jeg ble møtt med ekte raushet fra alle kanter. Det var ingen fordømmelse, heller ikke da jeg inngikk nytt ekteskap.

LES OGSÅ: Soknepresten i Råholt skal slutte

MELDTE SEG UT AV KIRKEN

I 2004 gjorde Marta noe som de færreste prester gjør. Hun meldte seg ut av Den norske kirke.

- Det var flere årsaker til det, men jeg meldte meg jo inn igjen.

- Hva var grunnen til at du igjen gikk inn i kirken?

- Det henger sammen med at jeg fikk en ny erfaring av Guds godhet og nåde. Jeg er et menneske som alltid har søkt stillhet og meditasjon. En gang i denne stillheten, følte jeg at Jesus var nær meg, og jeg begynte å gå i gudstjeneste igjen.

Denne helt spesielle og skjellsettende opplevelsen av Guds nærhet hadde Marta hatt tidligere. Hun vokste opp i en helt vanlig familie på en helt vanlig gård i Sandefjord. Kirkegang var det oftest ved spesielle anledninger, men Marta gikk i KFUK, en kristen speiderorganisasjon for kvinner.

- Jeg var 11 år da jeg i ensomhet hadde en slags erfaring av Gud. Vi hadde bibel i bokhylla, og den begynte jeg å lese i.

«Leser du i Bibelen, Marta?», spurte mor.

- «Ja», svarte jeg.

- «Da må du jo få din egen», konstaterte mor.

Da Marta var 14 år, begynte hun å tenke på å bli prest.

- Jeg har flere ganger prøvd å slippe å være prest, men jeg klarer ikke. Jeg opplever det som et kall.

LES OGSÅ: Åpen folkekirke vant kirkevalget

HOMOFIL VIGSEL

Soknepresten tilhører fløyen i Den norske kirke som er for å vie homofile i kirken. Hun er glad for at det nå er åpent for vigsel av lesbiske og homofile par. Når en ny liturgi er på plass, blir dette en realitet.

- Dette er stort for mange av oss. Men det må være rom for å tenke forskjellig. Man skal ikke fordømme noen med bakgrunn i deres synspunkter. Da har vi tapt som demokrati, mener Marta.

Hun ble i 2016 valgt inn som geistlig medlem av Borg Bispedømmeråd. Der sitter hun som representant for alle prestene i Borg.

SOKNEPREST I RÅHOLT KIRKE

I 2008 ble Marta sokneprest i Råholt.

- Da husker jeg at tidligere ordfører Arild Sandahl sa til meg: «Du får mye å gjøre, Marta. Det er en stor menighet».

Men Marta hadde gode hjelpere. Råholt hadde da en menighetspreststilling, og i 2015 ble Lilly Renée Lauten innsatt som kapellan.

- Vi kvinner har litt å ta igjen etter hundrevis av år med mannsdominasjon, mener Marta.

LES OGSÅ: Hun kom ikke til Hurdal for å krige mot motstandere av kvinnelige prester

FOR LITEN KIRKE

Eks-ordføreren hadde rett: Råholt er en stor menighet, som vokser ytterligere år for år. Flere har tatt til orde for en ny kirke. Den eksisterende ble bygget i 1888.

- Både kirken og menighetshuset er for små. Det er riktig. Vi kan ikke ta store konserter og ikke være vertskap for vårt eget kor Soulchildren. Kirken er også ofte for liten ved gudstjenester.

- Hva med et livssynsnøytralt bygg som alle trosretninger kan bruke?

- Jeg ser behovet for et seremonirom, men det er ikke først og fremst det vi trenger. Jeg ønsker meg en moderne arbeidskirke med et frittstående seremonirom ved siden av.

SKOLEGUDSTJENESTENE

De tradisjonelle skolegudstjenestene før jul har de siste årene vakt debatt. Mange mener at de bør fjernes, andre mener at det er en god tradisjon og at ingen tar skade av å overvære en gudstjeneste.

- Dette er en god tradisjon. Skolen ble i sin tid opprettet for å gi undervisning i den kristne tro. Vi har viktige kulturelle røtter i kirken. Den er en del av vår kulturarv. Vi inviterer skolene i vår krets til gudstjeneste, og ingen har takket nei. Det er imiderltid viktig at foreldre og elever har et reelt valg. Kirken har en viktig rolle som verdiinstitusjon, også i forhold til å være brubygger over til mennesker med andre trosretninger.

MØTET MED ENKELTMENNESKER

Som prest i en stor menighet over flere år, har Marta erfart mye på godt og vondt. Det hun best vil huske på godt, er møtet med enkeltmennesker.

- Det er mange varme mennesker der ute. Det er også mange ensomme som strever veldig med livet. Som prest møter jeg mennesker både i sorg og i glede, sier hun.

Det aller, aller verste og tristeste hun har opplevd som prest i Råholt menighet, er 22. juli. Den dagen og dagene etter sitter som spikret.

- Vi åpnet kirken, og folk strømmet på. Folk var rammet på forskjellig vis, og jeg har erfart at folk søker fellesskapet enten det er i sorg eller i glede.

- Folk melder seg ut av kirken. Bekymrer det deg?

- Jeg tror det er i ferd med å stabilisere seg. Den elektroniske tjenesten hvor man kan melde seg ut, slår også den andre vegen. Vi har også opplevd rekordinnmelding. En del kommer som voksne og ber om å bli døpt. Vandring mellom trossamfunnene er kommet for å bli, mener hun.

SPISER RIBBE OG SMÅKAKER

I jula spises det tradisjonelt i Martas hus - det er ribbe og småkaker, og julaften legges opp alt ettersom mor er på jobb eller ikke. I år har hun fri julekvelden, men hun synes det er en glede å lede gudstjenesten i kirken denne spesielle dagen.

- Du, som trives så godt i Råholt menighet - hvorfor søker du et annet sted?

- Jeg fikk en forespørsel fra biskopen i Sør-Hålogaland. Hun spurte om jeg ville søke den ledige stillingen som sokneprest i Ofoten prosti. Jeg følte at jeg har så mange forpliktelser her i Eidsvoll, blant annet sitter jeg i bispedømmerådet. Jeg tenkte at «dette kan jeg ikke gjøre», men jeg fikk ikke lagt det fra meg. Mannen min har vært offiser på Nes fort i Løddingen, og han var ikke fremmed for tanken på å dra nordover igjen. Dermed ble det som det ble. 8. januar innsettes jeg av biskopen. Men huset på Tunelltoppen beholder vi. Også adressen. Vi kommer nedover én gang i måneden, forteller Marta.

- Hvem blir din etterfølger i Råholt?

- Stillingen lyses nå ut, og ny sokneprest er neppe på plass før til sommeren. Tenk - det blir min niese Hilde Kristine Sando Modalsli. Hun skal vikareiere i 60 prosent stilling inntil videre.

- Og ferden nordover - når starter den?

- Den har allerede startet. Flyttelasset har gått, og alt er egentlig klart. Leiligheten er pyntet med juleduker, og nyttårsaftens kalkunbryst ligger i fryseren. I romjula setter vi oss i bilen og reiser de 150 milene mot Narvik, smiler Marta Botne.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.