Rune har felt sju bjørner, seks på Newfoundland og én i British Columbia. Ole Einar felte sin på Newfoundland som 15-åring – med rifla han fikk i konfirmasjonsgave.

– Vi dro på jakt bare fire-fem dager etter konfirmasjonen. Jeg satt på post sammen med pappa, og fikk etter et par timer se to bjørner, én stor og én litt mindre Det var den første dagen vi var der. Vi satt og så på dem i 20 minutter. Jeg klarte å holde meg rolig, sier Ole Einar.

Imidlertid ante den største bjørnen at det var fare på ferde.

– Pappa klarte ikke å sitte helt stille, og lagde en lyd med børseløpet. Bjørnen stakk av, men den unge bjørnen fortsatte framover. En fenomenal opplevelse. Jeg fikk etter hvert anledning til å skyte, forteller den unge bjørnejegeren.

ROLIG
Rune roser sin sønn for at han klarte å holde seg så rolig.

– Han var iskald. Det skal han ha. Og så er han god til å skyte. Jeg hadde lurt ham med på skytebanen for trene med rifla mi på forhånd. Han visste ikke da at han kunne bli med på bjørnejakt, forteller Rune.

Selv har Rune hatt utrolig mange flotte naturopplevelser på bjørnejakt.

– Jeg har alltid vært fascinert av bjørner, og det var vel det som gjorde at jeg ville prøve jakt. Det er farlige dyr, og jeg har voldsom respekt for dem. Jeg har vært redd mange ganger når avstanden har vært litt for liten.. De er utrolig raske, raskere enn mange tror. Det har jeg sett mange ganger. I Canada sier de at hvis du er tre meter fra hytta og bjørnen 30 meter, så rekker du ikke inn før bjørnen har tatt deg igjen, sier Rune.

Selv har han sett 52 bjørner. Han har også jaktet sammen med arbeidskollega Morten Berntsen fra Maura. Berntsen har også felt to svartbjørner.

SPEIDER
I Canada reiser jegerne rundt og speider etter bjørner. Det jaktes også med åte. Det er ikke lov med hunder.

– Da sitter vi ofte på post, og det er viktig å lære seg lyder fra bjørnen. Jeg har lært meg litt om dette etter hvert. På post sitter man som regel alene. Dette er spennende og fascinerende. Det kan også være man må snike seg innpå. Man må være på vakt hele tida. Plutselig kan det være en bjørn bak deg. De kommer utrolig stille, sier Rune.

Han forteller om én opplevelse fra hans første tur, da han stivnet fullstendig.

– Da ble jeg overrumplet av en bjørn som plutselig sto like bak meg. Jeg frøs til, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ble sittende helt stille. Jeg torde ikke snu meg. Imidlertid var nok hannbjørnen som kom mer opptatt av ei binne han hadde i kikkerten lenger framme, og den bare fortsatte.

EVIGE MINNER
Rune har også tatt masse bilder fra turene.

– Jeg har alltid likt meg ute i naturen, og har fått tatt en del bra bilder. De beste bildene er allikevel de jeg har i hodet. Det er minner som brenner seg fast, opplevelser man aldri glemmer. Jeg har blant annet sett to bjørner i slåsskamp. Det er ikke så ofte man er så heldig. Neste gang jeg skal på bjørnejakt blir det kanskje med pil og bue, sier han.

Det er også et mål for Ole Einar.

– Og da skal jeg ikke sitte på post. Det er kjedelig og man får tresmak i rumpa, sier han.

I høst skal begge på elgjakt i Misterdalen.

– Jeg skal være med på det, men elgjakt er kanskje ikke min favoritt. Jeg liker også godt å fiske og gå på fuglejakt, sier Ole Einar.