– Det tar fort to år fra vi får et tilbud til området er vernet. Det kan også ta tre og fire år, sier rådgiver Christian Hillmann i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.

Lørdag orienterte han på skogdagen i Hatteråsen i Gullverket der Eidsvoll Almenning har foreslått vern av hele 1.000 dekar skog.

– Dette er et interessant område, men vi må ha en biologisk vurdering før vi kan si noe sikrere. Vurderingen kommer i høst, og vi kommer sannsynligvis til å gå videre med verneprosessen, sa Hillmann.

ORIENTERING
Skogdagen var et samarbeid mellom Eidsvoll Almenning, Eidsvoll Skogeierlag og Feiring skogeierlag. I tillegg deltok biolog, skogsentreprenører og representanter for Mjøsen skogeierforening. Om lag 35 skoginteresserte deltok på vandringen gjennom «søylehaller», barkbilleangrep, tiurleik, vindfall, hogstflater og tynnet skog.

Blant momentene som ble belyst under skogvandringen, var endrede krav til skogbruket, skogsdrift med henblikk på biologisk mangfold, blendingshogst og tynning, beiteskader fra elg og andre dyr og forholdene for storfugl.

TIURLEIK
Storfuglens livsbetingelser er en viktig faktor i vernearbeidet i Hatteråsen, og tiurleik ble et hovedpunkt under befaringen.

– En slik leik kompliserer forvaltningsplanen. Innenfor en radius på 500 meter fra leiken er det pålagt sterke restriksjoner, og disse restriksjonen vil her føre til betydelige skader på gjenstående skog og store økonomiske tap for allmenninga, påpeker allmenningsbestyrer Olaf Tufte.

Biolog Erlend Rolstad - som er en av dem som kan mest om storfugl her i landet - innrømmer at leiken er viktigere i folks oppfatning enn for tiurens formeringsevne.

– Røyene blir paret uansett, men når publikum mener at tiurleik er viktig, må skogeieren ta hensyn til det, sier Rolstad.