Det forteller arkeolog Bjarne Gaut i Akershus fylkeskommune. Arbeidene med graven er ennå ikke ferdige, men funnene så langt er svært spesielle.

– Denne graven gir helt ny informasjon om Øvre Romerike. Det er gravd ut svært få graver fra denne perioden de siste tiårene. De som er gravd ut ser enten anderledes ut eller er dårligere bevart, sier Gaut til Eidsvoll Ullensaker Blad.

Under utgravingen ble det avdekket en kniv og en del fragmenter av dekorert beinkam. I tillegg fant man spiker, som trolig har vært benyttet til å holde sammen en båre eller lignende som den avdøde lå på under selve kremasjonen.

FORTELLER OM LEVESETTET
– Kremasjonen har vært dekket av en haug, selv om mesteparten av denne er pløyd bort gjennom århundrene. Materialet består først og fremst av en mengde brente bein. Det er trolig fra ett eller flere mennesker. Under etterarbeidet har man for eksempel identifisert deler av kraniet og tenner, forteller Gaut.

– Hva skjer med dette materialet videre?

– Det sendes videre til en osteolog som er spesialist på studiet av beinmateriale. Han kan hjelpe oss å fastslå om graven representerer mer enn ett individ, den avdødes alder og om vi er riktig heldige avdødes kjønn. Beina kan også fortelle oss mye om den avdødes levesett, i forhold til eventuelle slitasjeskader, sykdommer og matvaner som har påvirket kroppens utvikling. Forhåpentlig kan beinanalysen også fortelle oss om det har vært ofret eller spist dyr i forbindelse med begravelsesritualet, svarer Gaut.

I tillegg til det omtalte beinmaterialet ligger det altså gjenstander og draktutstyr den eller de avdøde fikk med seg. Det er Kulturhistorisk Museum, med bistand fra Akershus fylkeskommune, som har stått for utgravingen.

SVAR PÅ NYE SPØRSMÅL
Museet fant også en nagle fra et lite skrin, ett ringformet beslag og noen fragmenter fra et grovt keramikkar. I tillegg ble det funnet korroderte rester av noe som kan ligne en smykkenål i jern og flere kamfragmenter. Konservering og videre studier vil foregå i løpet av vinteren.

– Det som er ekstra morsomt er de store mengdene brent korn som finnes i deler av graven. Det er svært uvanlig å finne så store mengder i en brannkrav. Kornet kan stamme fra et matoffer som har vært en del av en kremasjons- eller begravelsesseremoni. Kanskje har de strødd korn over de smuldrene bålrestene for å symbolisere gjenfødelse, eventuelt ofret en bolle korn som mat til den avdøde.

Kornet forteller også at det ble dyrket på Ljøgot for 1200 år siden. Kulturhistorisk Museum har så langt brukt rundt 40 000 kroner på utgravingen. Dette er ekstraordinære bevilgninger museet får av Riksantikvaren for å dekke «sikringsundersøkelser».

– Det er gravd ut en rekke branngraver i Norge tidligere, men de fleste ble gravd ut på 1800- eller tidlig 1900-tall. Da konsentrerte man seg først og fremst om gjenstandsfunn. På tross av at graven på Ljøgot ble funnet ved pløying, virker store deler av den å være intakt. Dette gjør at vi kan få svar på mange nye spørsmål om gravskikk på Øvre Romerike i tidlig Vikingtid, sier Bjarne Gaut.