Med gravene i Trandumskogen som dystre minnesmerker over hvilke grusomheter krig fører med seg, blir det alltid en egen stemning når veteraner og andre feirer frigjøringsdagen.

TAKK
– Det som skjedde her i 1940 til 45 er grunnen til at vi samles her i dag. Jeg takker for at jeg kan stå her i dag, jeg takker for livet, takker for anledningen til å si hva jeg vil og for friheten vår. Jeg takker alle som ga sitt liv i kampen for fred og en bedre verden. Takk til mange av dere som er her i dag, sa oberstløytnant Geir Ove Øby i sin tale.

Han minnet om at det ikke er en selvfølge med fred.

– Flere av deres kamerater møtte sin død. Dagens oppvoksende generasjon har et mindre perspektiv på dette enn de som kjempet, men vi har alle noen å takke, påpekte han.

LES OGSÅ OM MARKERINGEN I NANNESTAD

VETERANDAG
Det var veteranene etter Tysklandsbrigaden som startet arrangementet på Trandumskogen, men i dag tilhører dagen veteraner fra alle konflikter. Langt fra bare andre verdenskrig har engasjert nordmenn, selv om mesteparten av veteranene tirsdag var med den gangen.

– 8. mai må tas vare på. Mange unge i dag vet ikke noe om hverken dagen eller det som skjedde her i skogen. De lærer ikke om dette hjemme eller i skolen, sier Borge Lystad fra Nordkisa.

Etter krigen dro han ut med Tysklandsbrigaden i 1947 sammen med Kjell Furuseth fra Algarheim og Ragnar Lerengen fra Kløfta. De vet hva krig resulterer i.

– Tyskland lå i ruiner, det var bare pipemurer og enkelte vegger igjen. Det var forferdelig. Vi kan dette og mener naturligvis at en slik markering som i dag må tas vare på, påpeker Furuseth.