Det som skulle vært en fin løpetur i skogen langs Rambydalen med hunden Redo, ble plutselig forandret til et mareritt. Skrekken sitter ennå i Janne M. H. Andreassen.

STANGET
– Vi var på løpetur i skogen sør for Skogmo mandag, da jeg ser en elg som står på tvers av stien foran oss, 80 - 90 meter unna. Jeg snur meg rolig for å gå hjemover igjen, men da snur den seg mot oss og begynner å gå. Plutselig løper den i full fart, og jeg skjønte at den ville ta oss, forteller Andreassen om dramaet som oppstår. Hun og Redo sprinter det de makter, men det tar ikke langt tid før hun ser at elgen kommer til å ta dem igjen.

– Jeg hadde Redo i bånd, og sammen løp vi av stien og kastet oss ned bak et grantre. Like etter smelte elgen panna i stammen, før den bykset tilbake til stien. Da slapp jeg hunden som løp bjeffende etter den. Så ble alt stille, og jeg trodde elgen hadde drept hunden min, sier hun.

LÅ LENGE
Andreassen lå lenge bak grantreet og våget ikke komme frem.

– Jeg visste ikke hvor elgen var. Mens jeg lå der ringte jeg foreldrene mine som bor like ved, og skrek i telefonen. Etter en stund kom Redo tilbake til meg, og sammen løp vi det vi maktet hjem, sier hun om skrekkopplevelsen. I dag takker hun hunden for livet.

– Hadde vi ikke gjemt oss bak treet er jeg sikker på at elgen hadde tatt oss. Heldigvis løp den av gårde da Redo løp mot den. Jeg er glad for at vi kom fra dette med livet i behold, sier hun.

– Har du sett elg før langs løperuta?

– En gang langt unna. At denne elgen angrep oss er virkelig overraskende, kanskje det er ei ku med kalv. Nå som det er tiden for kalving burde folk være oppmerksomme på dette, sier hun.

IKKE MER
Møtet med den sinte elgen har skremt Andreassen ut av skogen.

– Jeg har alltid vært mye i skogen, men i dag løp jeg langs lokalveiene. Det er ikke snakk om at jeg går inn i den skogen på en stund. Jeg fikk rett og slett dødsangst da jeg så elgen komme nærmere og nærmere. Jeg tør ikke tenke på hva som var skjedd om jeg hadde hatt med barna, sier hun.