ØVRE ROMERIKE: Kirkegårdene er viktige steder for mange av oss, og driften av kirkegårdene blir fulgt nøye. Tirsdag 26. juni tok vi turen innom 11 av distriktets kirkegårder. Hovedinntrykket var positivt, men med et minus for Eidsvoll.
Dagene før 21. juni hadde det vært flere dager med nedbør. Derfor var det flere steder ikke helt nyslåtte plener, men heller ingen kirkegårder hvor det var uforholdsmessig langt gress. Den tydeligste forskjellen ligger i hvordan kirkegårdene stelles rundt gravstedene, ved gjerdene og andre steder hvor det kan være vanskelig å komme til med de store gressklipperne. De 11 kirkegårdene vi besøkte var Steinsgård, Bjørke og Nannestad i Nannestad, Mogreina, Hovin og Furuset i Ullesaker, Råholt, Eidsvoll og Langset i Eidsvoll og kirkegårdene ved Hurdal kirke og Skrukkelia i Hurdal.
– Vi gjør så godt vi kan
Eidsvoll skiller seg ut med langt mer høyt gress inntil gravstedene og ved
gjerder enn i de andre kommunene. Der er det også gangstier som delvis gror
igjen.
– Våre medarbeidere gjør så godt de kan med de ressurser vi rår over, sier kirkeverge i Eidsvoll, Arnhild Ingeborgrud, når vi presenterer våre observasjoner.
Hun erkjenner at standarden ikke er så god som ønskelig, men viser til at det er et spørsmål om ressurser.
– Det har vi også varslet kommunen om. Vi mener vi samlet sett er betydelig underfinansiert. Det er et politisk ansvar, understreker Ingeborgrud.
Et annet forhold som Ingeborgrud påpeker, er festers ansvar for stell av gravstedet. Det gjelder ikke bare blomstene foran gravsteinen, men også klipping av gresset inntil gravstein og kantstein rundt graven.
– Vi forsøker når vi har mulighet til det, å ta dette med kantklippere der
festerne ikke følger opp, men ser at det ikke alltid er like lett, erkjenner
Ingeborgrud.